Publisert 17.08.2012 01:00
Olav Gjærevoll (1916-94) ble født i Alvdal der foreldrene Kristine og Gunnar Gjærevoll overtok et småbruk under Tronfjell etter etter mange år med gruve- og anleggsarbeid. Han hadde interesse for tronfjellets rike flora, og under sine turer til toppen vendte han alltid blikket mot Rondane, i sør en fjellets eventyrverden av blåner. Olav Gjærevoll vokste opp med karrige kår, men klarte å spinke og spare seg gjennom fire år på Orkdal landsgymnas der han tok eksamen artium 1937 på reallinjen med særdeles tilfredsstillende i hovedkarakter. Etter to år som lærer reiste han til Oslo for å studere realfag ved universitetet. I tenårene kom han aktivt med i arbeiderbevegelsen gjennom AUF, og ble som student leder av Sosialistisk Studentlag.
Han var student da krigen kom, og han ble en av de aktive i motstandskampen. I 1941 ble han etterlyst av statspolitiet, og han måtte rømme til Sverige med Gestapo i hælene. Han kom til det botaniske miljøet ved universitetet i Uppsala hvor han begynte å arbeide med sin hovedoppgave om plantelivet i visse deler av den nordsvenske fjellverdenen. Etter krigen tok han sin hovedfagseksamen i Oslo 1946. Siden utvidet han sitt geografiske forskningsområde til å omfatte hele den skandinaviske høyfjellsregionen. I 1956 kom hans store doktoravhandling, der han analyserte snøleievegetasjonen i hele fjellkjeden fra Voss i sør til Varangerhalvøya i nord. Avhandlingen ble et internasjonalt referanseverk for skandinavisk fjellflora.
I 1947 ble Gjærevoll avdelingsbestyrer ved Vitenskapsmuseet i Trondheim og hadde der sin arbeidsplass i nesten 50 år, avbrutt av stortingsarbeid, statsrådsoppgaver og orførerrvervet i Tronheim. Han var professor i botanikk ved Universitetet i Trondheim fra 1958 til han gikk av med pensjon 1986.
Det er først og fremst som natur- og miljøvernpolitiker vi skal huske Olav Gjærevoll. I tre tiår var han det faglige midtpunktet og den politiske drivkraften i Statens miljøvernråd. Han ledet flere offentlige komiteer som trakk opp retningslinjer, lovregler og planer for et allsidig vern av det rike mangfoldet i norsk natur. Det dreide seg om etablering av naturreservater, nasjonalparker med Rondane som den første, våtmarksområder og om vern av vassdrag, for å nevne noe av det viktigste. Da Bratteli-regjeringen i 1972 bestemte seg for å opprette et eget miljøverndepartement, var det Olav Gjærevoll som fikk oppgaven med å være pioner og sette retningen og legge grunnlaget for en ny dimensjon i norsk etterkrigspolitikk. Han ble verdens første miljøvernminister. Vi skal heller ikke glemme at han som sosialminister i Einar Gerhardsens regjering la til rette det politiske grunnlaget for folketrygden, som ble den største reformen i vår sosialpolitiske historie. Det endelige vedtaket kom i Stortinget etter hans avgang som statsråd.
Gjærevolls skrev over 150 ulike avhandlinger og populærvitenskapelige artikler om botanikk. Han hadde en faglige nysgjerrighet og forskertrang som førte på lange vandringer i den norske fjellverdenen for studier av plantelivet. Rondane var blant hans tidlige fjellområder. Han gjennomførte fire vitenskapelige ekspedisjoner til Alaska, og han tok en lang vandring langs brekantene på Grønland.
Olav Gjærevoll samarbeidet nært med forskermiljøet som gjennom de tidlige etterkrigsåra holdt til på Sør-Nesset om sommeren, og særlig med den botaniske fagkollega, partifellen Eilif Dahl, som også delte hans sterke sosiale engasjement. Det ga tyngde til sentrale politiske miljøer at fagfolk både i Trondheim og Oslo delte synet om å sikre kultur- og naturverdiene i Rondane gjennom å opprette nasjomnalpark, Norges første, for 50 år siden. Grunnlaget ble lagt i 1954 med Lov om naturvern. Den ga hjemmel for fredning av naturområder, og på grunnlag av denne hjemmelen ble Rondane nasjonalpark opprettet i 1962. Loven hjemlet etablering av Statens naturvernråd hvor Gjærevoll var leder, og rådet la i 1964 fram en landsplan for etablering av nasjonalparker