Ola Brenn berget 17.mai
Publisert 16.05.2014 02:06
Stua på Brenna – med kommunens velsignelse revet og brent som 200-årsmarkering for tenningen av varden på Tronkberget i 1812. Foto: Odd Sæming Negård, 2012Ola Brenn var sin tids krigshelt fra Stor-Elvdal. Det gikk gjetord om hans tapperhet og dristighet. Hans skiferdigheter var blant de ypperste, og som skarpskytter var det visstnok ingen som kunne måle seg med ham. Han var med i krigen mot Sverige 1807-1814, og han var den som tente på krigsvarden på Tronkberget siste gang i 1812.
Det fortelles at han gikk på ski fra avdelingens kvarter i Solør til Brenna og tilbake til sin avdeling på under ett døgn for å hente flintsten, krutt og bly til kulene da Hærens forråd gikk tomt i hans avdeling og svenskene var ventendes med stormangrep.
“Her er je att, kærer”, var hans morgenhilsen da han svingte inn foran teltet hin vinterdag.
Det er bare skarve 40 mil på 24 timer – selv om vi runder av i hver retning står det respekt av prestasjonen. Dels gikk han beneste skogles, dels fulgte han vinterveien som var etter glåmisen. Ganske sikkert bannet Ola når skiene hektet i hestemøkk i sporet. Men slike skirenner var han vant med.
Eldre folk kunne en skillingsvise om Ola og bragdene hans. Den har vandret i mange varianter på folkemunne i Østerdalen. Siste verset er slik:
Ola Evenstad, Ola Brenn
Olekarer frå hør si grend.
Frå Setre og Sollin til Negard og Stai
it hurra for døm og for syttande mai.
BB
Olekarer frå hør si grend.
Frå Setre og Sollin til Negard og Stai
it hurra for døm og for syttande mai.
BB
