Fløterlivet er over i våre vassdrag. Det er ikke lenger spenning med å få høre hvor langt bakenden har kommet til kvelds i dagene utover i slutten av mai og begynnelsen av juni. Det sagnomsuste livet med overnatting ved nyingen slik eldre gubber kunne berette om, er historie. Overnatting i bu var for luksus å regne – Badstua ved Atnfossen, Sameiebua, Bakevjebua, Trøbua, Styggbergsbua, Grøtdalen, Buggestua, Storbekkmoen, Fossbua, Trylibua og de som etter hvert blir en buruin langs elva. Det var den gang fløterne var borte fra start til slutt, og hadde én utnistingsdag ved starten og én når de passerte Mogrenda. Senere kom skogsbilveiene og bilene. Det ble vanlig at fløterne reiste hjem til kvelds eller bodde i varme og tørre hus underveis. Da kunne ryggsekken bare inneholde dagsniste med kaffekont og kjele.

 

Fløterne visste om hvor tiurlekene var og tok gjerne med seg en nattlig opplevelse på spillplassen. På slåttene langs elva var gråskimlede harer framme på groen, og i senere år rådyr.

 

Kvilvarmen har sloknet – et vagt minne tegner seg under Fossedagene ved Atnbrua: ennå kan fløtere fra Setninga og Atna fortelle fra fløterlivet. Men vi ser at det blir færre veteraner igjen med årene. Oplev dem mens de ennå finnes – årets fløtertreff er lørdag 4. September ved Atnbrua.

 

Bildene er fra fløtingsavslutningen på fjørua ved Atneosen. Der ventet oppgjør i rede penger og gjerne en flaske øl til hver som en felles avslutning på sesongen i tømmerdriftenes tegn.

 

.