Odd Nesset ble etter hvert innvolvert . Ikke minst han store krefter og seige evner både på ski og til fots var gode å engasjere når tunge saker skulle bæres langt. Dessuten akkumulaterorbatterier til radiosenderen som kunne lades i «Lyshuset» ved Atnbrufossen. Unggutta Erik og Eivind Brænd fikk høre at dette var batterier til radio som var gjemt.

Odd var under krigen som ellers i livet en målestokk på pålitelighet og vilje til å yte.

Etter at Grebe red flyttet til  «Ambassaden»
(Ruudshytta) tok andre over det meste av dette arbeidet. Med bæring fra Sølendalen forekom flere ganger senere. Bla til Svabudalen og visstnok til et sted sør i bygda for forhåndslagring. PI-sjef i Milorg Sollia Per S.Moen og våpensjef Embret A. Bænd skulle få «varer» direkte fra disse. Færrest mulig skulle vite minst mulig.

- Ja, jeg ante jo ingenting, fortalte Tjodolv Trønnes. områdesjef for milorg i Sollia.
Han visste så altfor godt at det var en fordel å vite lite eller ingenting. Arrestert to ganger, harde forhør og fangenskap på Viktoria terrasse og Grini hadde lært ham det. Tyskerne og Gestapo skjønte da heller aldri at de hadde en sentral motstandsmann mellom hendene sine.

Sist i april låg Rolf og Hjalmar ei natt på «Forcebu». De ventet på at Dobbloug skulle snakke med dem.

Han var tidlig ute for at skaren skulle holde slik i begynnelsen av mai. - Det røk itte tå pipa,  fortalte han senere. Så han tenkte han fikk teste dem ut ved å vekke dem med å kaste småsten på ruta. – Brått fekk je sjå ‘n Rolf skotte fram med pistolen klar i dørsprekken.  Hjalmar lurte innafor glaset for å ha utsikt,  lo den rutinerte krigeren.
- De var visst på alerten ja. Det tegne' godt.