I denne stortingsperioden legges kabalen for en framtidig kommunestruktur i Østerdalen. Det ligger innenfor manns minne hva som sist var gjenstand for en slik prosess da Sollia ble slått samen med Stor-Elvdal i 1964, sier Anton Brænd (83) til Sollia.net, og fortsetter:

 

Da Sollia kommune ble slått sammen med Stor-Elvdal i 1964, mistet bygda bortimot 10 % av innbyggerne som direkte og indirekte følge av sammenslåingen.

Tjenesteproduksjonen for solliværingene ble, sett fra solliværingenes side, neppe bedre, hevder Anton. Han  har fulgt de politiske og praktiske forholdene i Sollia siden han var med i Sollias to siste kommunestyrer. Han var dessuten én av tre fra et tverrpolitisk utvalg som arbeidet for en alternativ løsning i 1964, sammen med Hjalmar Holtet (Ap) og Tjodolv Trønnes (H).

 

I den siste tida før sammenslåingen var et faktum, prøvde solliværingene å unngå å bli slukt sørover, og reiste alternative forslag: en ny kommune bestående av Hanestad, Atna og Sollia var ett alternativ. Å bli kommunal enhet med Folldal var et unisont folkekrav i nordre del av bygda, kan Anton Brænd fortelle, den eneste som ennå lever av aksjonsutvalget. - Men vi kom alt for sent i gang, avgjørelsene var for lengst tatt og prosessene ble ikke påvirket av vårt initiativ, sier han.

 

Sett i ettertid ville det nok vært en bedre løsning for solliværingene å komme nordover, mener Anton. Vi er mer sammenlignbare både når det gjelder jordbrukets vilkår og vårt fellesskap til Rondane, og vi har dessuten langt kortere vei til det som ville vært vårt kommunale sentrum, mindre enn halvparten for nørdste del av Sollia.

 

-Vi har gode erfaringer med legetjeneste, veterinærtjeneste og skole i Folldal, mener en av seniorene ved Atnbrua. Før i tida hørte vi til Tynset og hadde det meste av vår tilknytning nordover, sier han. Gruvene på Røros, Kvikne og Folldal var økonomiske honningkrukker for oss, forteller han når dagens utfordringer for fjellbygda kommer på tale.

 

-Nasjonal turistveg Rondane er nå en statlig gavepakke som folldøler og solliværinger er sammen om. Som det er nå, brukes det for lite ressurser til kraftfull, kreativ kommunal innsats til det beste for hele veistrekningen. Det brukes for mange ressurser til tautrekking. Med den konkurransen som er innenfor reiselivet, er det skadelig for arbeidet mot markedene at den kommunale satsingen ikke er mer målrettet og bedre samordnet.

 

Anton mener at tidspunktet nå er inne til å stille spørsmålet på nytt om hvor Sollia hører hjemme. Avisene forteller at folk begynner å engasjere seg etter at den nye høyrereblå-regjeringen i virkeligheten har tvangsendringer på sin politiske agenda for inneværende stortingsperiode. Det haster med å ta stilling til vær framtid, avslutter Anton.

 

        

Ny kommunesammenslåing på trappene

 

Christiansenutvalget fikk i 1989 i mandat å evaluere den gjeldende kommune- og fylkesinndelingen og dessuten foreslå generelle, prinsipielle retningslinjer for den fremtidige kommune- og fylkesinndelingen (NOU 1992:15 Kommune- og

fylkesinndelingen i et Norge i forandring).

 

Christiansenutvalget beskrev kommunesektorens virksomhet som tredelt: tjenesteproduksjon, samfunnsutbygging og demokrati for å oppfylle visse

samfunnsmessige mål. Effektiv ressursbruk, rettferdig fordeling, god nasjonaløkonomisk styring, rettssikkerhet, regional utvikling, miljøvern og et levende demokrati er målsettinger. Et flertall i utvalget kom fram til at det er behov for endringer i kommuneinndelingen vesentlig fordi sentrale rammebetingelser ikke er

vesentlig endret de siste 30 åra, i motsetning til en rekke andre institusjonelle og

strukturelle rammebetingelser.

 

I 1995 bestemte Stortinget at kommunesammenslutninger skal være basert på frivillighet. Endringer i kommunestrukturen skal ikke omfatte kommuner hvor kommunestyret går mot kommunesammenslutninger.