Å bryte ny jord gir en sann glede for  enhver småbruker. Bruket Bakken hadde lite dyrka mark før Ole Petter tok over.  Arbeid utafor bruket har vært levemåten attåt husdyrholdet. I 1978  satset han og kona Mona på å bygge ut bruket med ny driftsbygning med høytørke og moderne fjøs for omlag 150 vinterforede sauer. Dessuten bygde de seg etterhvert nytt våningshus attåt at de fikk kjøpt skog og dyrkningsjord gjennom Tresaskogmakeskiftet.

Dyrkningsfeltet lå på nersida av tunet "milla  veia". i motsetning til andre utbygningsbrukere ved Atnbrua som gøv løs på bortimot stenfri nyrkingsfelt på kvabb jorda og som regel med innleid entrepenørhjelp, var det ikke akkurat stenfritt der Ole Petter tok fatt.
Som vi ser av bildene er det nok sten. Slik har det vært hele veien bortover.


Disse bildene ble tatt i sommer . Nå er han så og si feredig med hele nydyrkingsprosjektet. En gammel "Brøyt" har vært til god hjelp de siste årene. Men skranglete å pirke opp all denna sten ...., det vet vi for sikkert. Dette nye "Stor-jordet" er på drøyt 70 mål. Kanskje vi heller burde si 70 000 kvadratmeter når vi tenker etter hvor mye arbeid det har vært pr kvadratmeter nyvunnen jord. Helt stenfritt er det heller ikke neste gang det skal pløyes. . Frosten sprenger nemlig ny sten opp mot overflata. Tæl'an og kvæbben er slem slik.

Diplom fra Ny Jord finnes ikke lengre,. Slike påskjønnelser bruker ikke  dagens storsamfunn  for sine jorddyrkere.  Nyrdyrking er ikke verdsatt i dagens oveskuiddssamfunn. Men vi jorddyrkende sambyggdinger har "sett det"  og gleder oss over grønn fin egn der før var furumark og stenfull jord..


Ærjefull lyt 'n væra det som ska fullføre slike akkorder.




Nå kan Ole Petter og Mona dessuten glede seg over at det nye brukerparet fortsetter som aktive brukere og bruket utvikles videre.

Her er virkelig bruket levert vidre i bedre stand enn da de tok over slik ønskemålet er for de fleste , enten de kaller seg bonde  eller småbruker.