Nei til fradeling

Publisert 05.05.2014 15:36

S-moensetra-1937Sjøisetra har kanskje Norges flotteste beliggenhet
Rønningssetra

Torgrim Næsset har som vi har skrevet om tidligere herpå sollia.net, søkt om å få fradele setra sin på Sjølisetra. Stor-Elvdal Kommune har nå behandlet saken og sier nei til dette.:

"Med hjemmel i jordloven § 12 avslår Stor-Elvdal kommune søknad om deling av eiendommen

Rønningen gnr 54 bnr 21 m.fl.

Bakgrunn:

Stor-Elvdal kommune har mottatt søknad fra Torgrim Næsset, 2477 Sollia om deling av

eiendommen Rønningen gnr 54 bnr 21 m.fl. Det søkes om fradeling av ca. 2 dekar tomt

m/påstående seterbebyggelse på Sjølisetra i Sollia. Formålet med fradelingen er å selge

landbrukseiendommen Rønningen, og selv beholde setra til fritidsformål.

Ut fra de opplysninger en har tilgang til, består landbrukseiendommen Rønningen av ca. 14 dekar

fulldyrket areal, 165 dekar produktiv skog og om lag 7 dekar annet areal, alt beliggende i LNFområde.

Saken er den 16. mars sendt på ekstern høring til fylkesmannen og fylkeskommunen.

Fylkeskommunen forutsetter at kommunen gjør en samlet vurdering av tiltaket i forhold til

bakenforliggende hensyn i plan- og lovverk ved behandling av saken. I tillegg må en i denne

konkrete saken vurdere særskilt hensynet til villreinens arealbruk og Regional plan for Rondane

– Sølnkletten, siden tiltaket er lokalisert innenfor sone 4 i den regionale planen. Ut over dette har

ikke fylkeskommunen vesentlige planfaglige merknader til søknaden.

Fylkesmannen har ingen særskilte merknader til saken, utover en henstilling til kommunen om

nødvendige vurderinger etter plan- og bygningsloven.

Vurdering

Jordloven § 12 tredje ledd lyder slik: «Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det

leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I

vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei

driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for

landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i

jordlova.»

Rundskriv M-1/2013 «Omdisponering og deling – Lov om jord (jordlova)» utdyper

bestemmelsen. I rundskrivet står det blant annet at de nye reglene som trådte i kraft 01.07.2013

skal gi økt lokalt handlingsrom for kommunen, og de skal gjøre det enklere å dele fra dersom

søknaden gjelder fradeling til tilleggsjord eller bosetting i fraflyttingstruede strøk.

Etter jordloven § 12 kan en landbrukseiendom ikke deles uten samtykke fra departementet.

Denne myndigheten er delegert kommunen. Ved vurdering om samtykke kan gis, skal det legges

vekt på om delingen legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Ved

vurderingen skal det etter loven blant annet tas hensyn til vern av arealressursene, om delingen

fører til en driftsmessig god løsning, og om den kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for

landbruket.

Stor-Elvdal kommunes egne retningslinjer sier at fradeling og omdisponering av seterbebyggelse

til fritidsformål tillates normalt ikke, men kan tillates i rasjonaliseringsøyemed. Videre sier

retningslinjene at fradeling av areal til bolig- og fritidsformål i aktivt landbruksområde kan

tillates, dersom det ikke medfører vesentlig reduksjon av ressursgrunnlaget på en eiendom, eller

det ikke gir drifts- og/eller miljømessige ulemper for landbruket og naturmiljøet i området.

Selv om landbrukseiendommen Rønningen har begrensede ressurser, er det likevel slik at en

fradeling som omsøkt vil svekke landbrukseiendommen, idet den vil fratas landbruksressurser. Å

skille seterressursen på Sjølisetra fra landbrukseiendommen, vil etter rådmannens oppfatning

ikke være forsvarlig ut fra eiendommens avkastningsevne. Det er søkers ønske å selge

landbruksarealene med påstående hus, og å beholde setra selv til bruk for fritidsformål. Der det

tidligere har vært gitt tillatelse til deling med den konsekvens at det oppstår en ny fritidseiendom

i et seterområde, har det vært koblet til rasjonaliseringsgevinster gjennom videresalg av øvrige

landbruksarealer til aktive brukere i området. En slik gevinst er i utgangspunktet ikke tilstede i

denne saken. Dette taler imot å gi tillatelse til deling.

Konsekvensen av søknaden er at det vil oppstå en ny fritidseiendom på Sjølisetra, noe som ikke

er en ønsket utvikling i LNF-områder. På den annen side kan eiendommen i sin helhet i praksis

selges som fritidseiendom, idet den ikke er konsesjonspliktig. Det innebærer at en kjøper,

gjennom å anskaffe seg en landbrukseiendom uten vilkår om boplikt, også oppnår å erverve en

seter til bruk for fritidsformål. Tilbud om slike konsesjonsfrie eiendommer med tilhørende setre

vil imidlertid kunne være et fortrinn med tanke på å trekke ny fast bosetting til kommunen.

Det er slik at det på Sjølisetra drives aktiv beitebruk. Konflikter mellom de som driver en

landbrukseiendom og de som eier en bolig- eller fritidseiendom er ikke uvanlig. Det kan være

ulemper knyttet til støy, støv og lukt fra beitedyr og landbruksmaskiner, helge- og nattarbeid

m.m. Beitedyr må kunne ferdes fritt og usjenert dersom beitet skal kunne utnyttes på en tjenlig

måte. Fradeling vil innebære at setra blir fritt omsettelig, og kan på sikt selges til personer uten

tilknytning til landbruket. Rådmannen mener derfor at den omsøkte delingen kan føre til driftsog

miljømessige ulemper.

Søknaden er helt parallell med 3 saker i Stor-Elvdal som i 2013 ble endelig avgjort av Statens

landbruksforvaltning. I alle 3 sakene ble Fylkesmannens omgjøring av hovedutvalgets vedtak om

tillatelse til fradeling av seter, stadfestet av Statens landbruksforvaltning. Ut fra det ulovfestede

prinsipp om at saker som saklig sett er like, skal behandles likt, mener derfor rådmannen det i

denne saken ikke kan gis tillatelse til fradeling.

Konklusjon:

Basert på vurderingene ovenfor, mener rådmannen det ikke er tungtveiende grunner til å tillate

omsøkte deling av landbrukseiendommen Rønningen gnr 54 bnr 21 m.fl.

Saken er behandlet i henhold til delegasjonsreglementet. Vedtaket kan påklages i henhold til