Beboerne på Tangsida på Mogrenda har vært i en fortvilet situasjon denne uka. Storbekken tok et nytt løp på tirsdag og kuttet veiforbindelsen til hovedveien. Da måtte det mobiliseres! Steinar Rønningen ringte Torp Transport og svigersønnen Jørn Torp på Steinvika som på kort varsel stilte med gravemaskin, tre lastebiler og hjullaster. Etter hvert ble hele familien satt i arbeid. Fredag kveld gravde Jørn et dypere løp i Storbekken og la opp en steinvoll som stoppet vannet som flommet inn i veien. 


Johan Torp jubler for at demningen er ferdig og vannet renner der det skal.

Tidlig lørdag morgen begynte arbeidet med å reparere selve veien. 



Vannet hadde gravd seg ned halvannen meter i en lengde på rundt 150 meter. Jørn kjørte gravemaskina mens samboeren Mette Rønningen og broren hennes, Stig Rønningen, kjørte hver sin lastebil med grus og stein fra grustaket til Roy Brænd. 


Margot og Steinar Rønningen opprettet kantine og kommandosentral i veikanten. - Steinar er kasserer i veilaget som heter Tangen Vei og Bru. Han satt mest og grublet over hvordan han skulle få betalt for veiprosjektet. Det er 11 eiendommer tilknyttet Tangsideveien. Vedlikeholdet har stort sett vært utført på dugnad uten store kostnader, men nå vil nok regningene komme opp i et sekssifret beløp.


I grustaket var hjullasteren i kontinuerlig drift med å laste grus i lastebilene. Vel 50 lass ble det til slutt.


Lørdag kveld var endelig veien kjørbar igjen og beboerne på Tangsida kunne trekke et lettelsens sukk!


Dagens helter: Mette Rønningen, Jørn Torp og Stig Rønningen

Til ettertanke

Mogrenda er fra naturens side særlig flomutsatt fordi de tre elvene, Atna, Setninga og Storbekken møtes her. Gjennom tidene er det gjort tiltak for å begrense skadeflom. Den eldste beboeren på Tangsida, Sverre Rønningen, forteller at Storbekken brøt seg gjennom på akkurat samme sted i 1958. På 60-tallet ble det gravd vekk stein og drenert så elva ble dypere, men hver gang det er flom frakter Storbekken mye stein nedover mot utløpet. Etter 60 år har elva igjen blitt så grunn at den finner nye løp når vannføringa blir for stor.

Nedenfor elvemøtet er det bygd en tørrmur. Ingen husker lenger når den ble laget, men at det ble gjort med håndmakt er ganske sikkert. Gjennom tidene har muren fått mye juling av både flom og isgang, men fremdeles står den som et sikkert vern mot oversvømmelse av jordene langs elva. - Kanskje har vi noe å lære av tidligere generasjoner ...?


Steinmuren nedenfor Tangbrua