Nære på isråka
Publisert 23.01.2020 13:29
Det er aldeles unormale forhold for isfiskerne på både Atnsjøen og Setningssjøen nå om dagen. Fisken biter villig, især liker den å gå mot lyset som etter hvert flommer en stadig lengre dag nå mot slutten av januar. Det frister selvsagt isfiskerne til å freste skjebnen med å nærme seg iskanten.Tatt av vinden
En av våre ihuga isfiskere gjorde en gammel erfaring til sin her om dagen: I den sterke vinden som i kastene kunne blåse århundregamle furutrær over ende, blåste fiskeren - navn skal være unevnt - bortover den speilblanke isflata med kurs mot råka. Det var på hengende håret at det ikke ble er kaldt januarbad. Men om det var ispiggen eller tollekniven eller noe annet som bet seg fast skal her være usagt.
Foto: Dag Lønhøiden Ill.bilde.
Sparkstøtting
Det minner om at erfaringene tilsier forsiktighet på slik is. Sparkstøtting var mye brukt før i tida, både på høstisen og om våren når den så smått begynte å gå i oppløsning. Sparken fordeler vekta på en større flate, og den gir god støtte mot å falle. Sparken kunne sparkes med god fart og gjøre aksjonsradiusen atskillig større. Den gang det var vintervei etter sjøene brukte folk spark for å ta seg fram, enten til butikken eller naboer i ulike ærender.
Parasitter
En annen ting som vi ser når fisken kommer opp av hullet og den skal mages, er at det er stadig flere fisker som har innvollsparasitter - det er en følge av en stadig økende måkebestand. Det bør gi et varsko til rette myndighetspersoner slik at det blir lov til å redusere bestanden. Vi er ikke tjent med passivitet når det skjemmer fiskebestanden i vårt internasjonale referansevassdrag.
H.S.
