Sakens kjerne er hvorvidt gårdbruker Ola Krokann fra Oppdal, som fremmet saken på vegne av næringa, hadde rett på full erstatning utover normaltap for sine tapte dyr i beitesesongen 2008. Krokann ble tilkjent full erstatning utover normaltap i årene 2006, 2007, 2009, 2010 og 2011. I 2008 fikk han derimot først blankt avslag fra Fylksmannen på sin erstatningssøknad, men ble etter klagebehandling hos Direktoratet for naturforvaltning(DN) tilkjent erstatning for 40 % av tapene utover normaltap.

Advokatfullmektig Tine Larsen, som representerer Krokann, etterspurte i sin prosedyre forvaltningens begrunnelse for avkortningen dette året sett i forhold til faktisk erstatningspraksis i årene både før og etter. Er det riktig at normaltapet nærmest kunne være tredoblet dette ene året, var Larsens spørsmål til retten.

Saksøker Ola Krokann med sin advokat Tine Larsen og styreleder for NSG, Ove Ommundsen.

Sentrale temaer under rettsforhandlingene var et instruksskriv DN sendte til samtlige fylkesmenn 4. desember 2008 med ordre om å stramme inn erstatningspraksisen, samt hvorvidt det kreves dokumentert tap til rovvilt i egen besetning for å få erstatning. Det omtalte brevet fra DN mener næringa at er årsak til endret praksis og avkortning i erstatning i flere fylker etter 2008, og det var også derfor denne saken først ble forsøkt fremmet som et gruppesøksmål.

Krokann beiter med sine dyr i områder innenfor årvisse faste jerverevir og som også har sporadisk forekomst av gaupe og bjørn, samt en økende bestand av ørn. I 2010 la Mattilsynet v/Distriktskontoret Gauldal fram en risikovurdering for utmarksbeite i sitt område, som med bakgrunn i prosjektet «Velferd for småfe på beite» i 2007 konkluderte med at det ikke var gjort funn som indikerer andre tapsårsaker enn rovvilt utover de historiske tapstallene (normaltapet) i området. I Krokanns tilfelle er normaltapstallene lave, beregnet etter gjennomsnittstap i en 15-årsperiode før midten av 1990-tallet, da jerven for alvor gjorde sitt inntog i dette området. I det aktuelle året 2008 var det en meget god beitesesong og tapene både i Krokanns besetning og for resten av beitelaget var lave. Det var få kadaverfunn dette året og ikke påvist kadaver drept av fredet rovvilt i beitelaget, men saksøker ser ikke andre sannsynlige tapsårsaker enn jerv.

I tillegg til Krokanns egen forklaring var også partshjelper NSGs styreleder Ove Ommundsen på plass i vitneboksen or redegjorde for næringas generelle forhold vedr. utmarksbeiting, rovdyrproblematikk og virkemidler. Saksøker hadde også innkalt som vitner Kjell Smestad fra Norske kadaverhunder og fagansvarlige landbruk i Oppdal kommune Gro Aalbu. Smestad redegjorde for hvor vanskelig det generelt er å finne kadaver i utmarka og presiserte at kadaversøk uten spesialtrent hund nærmeste er bortkastet. Gro Aalbu, som ga en presentasjon av småfeholdet i Oppdal samt beitebruken og rovdyrproblemene i kommunen, la ikke skjul på at det er liten sannsynlighet for tap av andre årsaker enn til fredet rovvilt i dette området. Hun bekreftet også urettferdigheten næringa føler i erstatningsregimet etter DNs innstramning i 2008.

Staten var i rettsforhandlingene representert ved seksjonssjef Terje Bø fra DN. Bø la i sin lange forklaring fram en grundig orientering vedr. søknadsopplegg og erstatningsprosedyrer i forbindelse med rovviltskadeerstatningen. Han presiserte også viktigheten av at alle kadaverfunn blir meldt til SNO, selv om ikke funnet består av annet enn noen beinrester og ulldotter. Terje Bø ga imidlertid ikke noen forklaring på hvilke andre tapsårsaker enn fredet rovvilt som kunne ligge til grunn for at Krokann fikk avkortning i erstatningsoppgjøret for 2008, bortsett fra en påstand om at andre tapsårsaker generelt er økende.

Regjeringsadvokat Ingrid Berg Hauge og Sekjonssjef Terje Bø fra DN

Statens prosessfullmektige regjeringsadvokat Ingrid Skog Hauge la i sin prosedyre vekt på at det ikke er noen automatikk i at alt tap utover normaltapet skal erstattes og at forvaltningen ikke trenger å ha noen årsaksforklaring på avkortning som for søker kan virke svært tilfeldig. Hauge presiserte også bondens ansvar for bevisførsel i for bindelse med krav om rovvilterstatning. Regjeringsadvokaten gikk også langt i å formane domstolen om at lista for å underkjenne vedtak fattet av offentlig forvaltning bør ligge svært høyt.

Denne saken er prinsippielt svært viktig for småfenæringa og det er derfor stor spenning knyttet til hvor tingrettsdommer Berg lander i sin dom.

Skrevet av generalsekretær i Norsk Sau og Geitalslag Lars Erik Wallin