Vi ble titt og ofte advart mot å leke på brua. Den var farlig. Men selvsagt brukte vi brua både som lekeplass og fiskeplass og turnstativ. På vei til og fra skolebilen og postkassa gikk jeg mange ganger på rekkverket over brua. Det var god balansetrening å gå på fem-seks tommers tømmerstokkene som var rekkverk og som bant brua sammen.

Det var spennende å svømme under brua om sommeren og liste seg under den på isen om vinteren. En fossekall hadde i årevis rede i stokkverket under brua. Det var nesten alltid noen åpne råker i Atna, og fossekallen fant litt føde. Selv om vintrene på 1940- og 50 tallet var både mer snørike og kalde enn vintrene nå til dags.

Jeg lå ofte på brua og stirret på fiskene i elva. Det var mye fisk, men mest småkjøe. Når du hadde ligget en stund, kjentes det som om brua seilte oppover og vannet under sto rolig.

I omtalen i Sollia-nytt står det gangbru. Den gamle brua over smal, men sterk nok. Redskapene var heller ikke så tunge og brede som de som brukes i dag. Vi brukte brua med all slags hesteredskap. Hans Brandt kjørte over brua med sin Gråtass og slo høyet på Søre Finstad da han begynte med maskinstasjon. En gang da Alf Brænd skulle hente oss til 17. mai feiring ved Atnbrua, kjørte han over og kom helt opp på tunet med sin drosjebil. Så funksjonen den gang var mer enn ei gangbru.

Jeg gleder meg til å gå over nybrua. Nå skal jeg holde meg midt på.

 

Vennlig hilsen Edvin Finstad