Vi har tidligere ikke pubblisert minneord på sollia.net men gjør nå et unntak. Kanskje vi fortsetter med det om våre lesere gir positiv tilbakemelding.
Denne gangen gjelder det en Solliavenn og med kanskje en ukjent tilknytningsvei til bygda vår.  Både i krig og fred.
----

Erik Gjems-Onstad er død

Solliavennen Erik Ørn Gjems-Onstad døde i dag (18/11) nær 90 år gammel. Erik Gjems-Onstad er mest kjent for sitt engasjement mot okkupasjonsmakten 1940-45. Han syklet hjemmefra og stod i fremste linje som mannen med sykkelen på Karl Johans gate under den tyske innmarsjen. Senere samme dag dro han til Fornebu der et tysk troppetransportfly styrtet like ved ham og hvor han med livet som innsats forgjeves prøvde å redde ut tyske soldater fra det brennende flyvraket. Han ble som en av de første i Norge tatt inn til forhør av tyskerne.

Han ble avvist som for ung og uten militær utdanning da han meldte seg for å komme med i kampene i 1940. Men allerede sommeren 1940 kom han med i illegalt arbeid i Asker, og i februar 1941dro han til Sverige. Etter et fengselsopphold der kom han høsten 1941 til England.

I Storbritannia ble han med i britiske Special Forces, Norwegian Independent Company, 1941-45, avdelingen som etter krigen ble kjent som Kompani Linge - som også gruppen Grebe tilhørte. Han ble sersjant i 1943 og fenrik i 1944.

Gjems-Onstad ble beordret til Trondheim som radiotelegrafist for organisasjonen LARK. Han ble leder av LARK og dermed sjef for MILORG i Trøndelag med forgrening til Hjerkin og Øvre Folldal. I begynnelsen av 1944 fikk han også i oppgave å starte DURHAM, en organisasjon som svært få har hatt kjennskap til både under og etter krigen. DURHAM var kodeordet for den psykologiske krigføringen mot tyske soldater som ble ført fram til mars 1945. Han ledet flere sprengningsaksjoner mot jernbanen vinteren 1945, og ved frigjøringen i 1945 var han på oppdrag i Troms.

På Sollia forlag har han gitt ut boka Psykologisk krigføring. DURHAM: hemmelige operasjoner i Trøndelag mot tysk okkkupasjonsmakt 1943- 45. Han har også gitt ut bok om LARK, forfattet en bok Psykologisk krigføring i Norge som er i bruk som lærebok i Forsvaret i dag, samt redigert boka om personer dekorert med Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren - dekorasjoner han selv ble tildelt under og etter krigen. Han er i Norge blant de høyest dekorerte for sin innsats under andre verdenskrig. I 1944 ble han tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren for utvist mot og tapperhet i 1943, og etter krigen fikk han Krigskorset med sverd for fremragende innsats under utførelse av militære oppdrag. Han mottok også tre britiske dekorasjoner, 1939-1945 Star, Defence Medal og War Medal. Han ble dessuten utnevnt til Honorary Member Order of the British Empire. I 1947 spilte han seg selv i spillefilmen Det grodde fram om krigstidens motstandskamp.

Erik Gjems-Onstad var opptatt av sann dokumentasjon om 2. verdenskrig, noe som var ett anliggende i en selvbiografi han arbeidet med den siste tiden. Han stod trygt for sitt engasjement for Forsvaret, der han var kaptein i Heimevernet 1947-59 - en avdelingsform han mente vårt forsvar burde satse langt mer på enn det som har vært tilfelle nå. Han var kritisk til den behandling landssvikdømte motstandere var utsatt for helt fra fredsdagene til dags dato. Selv utviste han stor toleranse både overfor dem og andre, selv om vi husker ham som en stridsmann i krig og fred.

Innenfor idretten var han selv aktiv på nasjonalt toppnivå i gangsport og sykkel, og han var en dyktig skiløper. Organisatorisk var han formann i Norges Cykleforbund 1959-65, i Norges Gangforbund 1966-72 og styremedlem i Norges Idrettsforbund 1965-67. Han var initiativtaker til Den store styrkeprøven mellom Trondheim og Oslo og deltok selv nærmere 20 ganger, sist i høy alder. Han var flere ganger leder i internasjonale mesterskap og under sommer-OL.

Erik Gjems-Onstad ble innvalgt på Stortinget for Anders Langes parti 1973-77 og var parlamentarisk leder 1975-76 før han i 1976 ble ekskludert etter å ha anbefalt folk å stemme Høyre ved stortingsvalget i 1977. Senere har han latt sine meninger høre gjennom avisinnlegg, egne publikasjoner og som folketaler. Han har vært særdeles kritisk til innvandringspolitikken og mangelfull intergering av folk fra fremmede kulturer.

Gjems-Onstad tok juridisk embetseksamen våren 1948, og hadde advokatpraksis i Oslo fra 1949 med møterett for Høyesterett fra 1959, juridisk konsulent for Den Norske Creditbank 1951-68, direktør A/S Vaterland 1965-72 i forbindelse med utbyggingen der.

Han har hatt tilknytning til Sollia helt siden han under krigen hadde hemmelige møter med motstandsledere fra Øst-Norge i sagbua på Atnbrusaga. Han traff også lokale kontakter. Han hadde ellers en kurer fra Trondheim som dekket området Hjerkin, Sollia og Hedemarken med materiell fra DURHAM.

Hans bror Olaf A.Gjems-Onstad var en tid på slutten av 1940-årene bestyrer og forpakter av Videnskapsselskapets gård Sørnesset, og han selv besøkte Sollia i den anledning. Også i de senere år har han besøkt Sollia, og med interesse deltatt på Fossedagene og ellers.

Erik Gjems-Onstad var til det siste svært interessert i arbeidet som gjøres i Sollia med lokal dokumentasjon av ulike forhold under okkupasjonen. Han tilbød å la sine personlige effekter som våpen og utstyr bli innlemmet i en planlagt utstillingssamling i Sollia, foruten sitt arkiv med eksempler på materiell fra den psykologiske krigføringen i Norge, aktuell litteratur og eventuelt kopi av telegrafiarkivet mm. En del kunnskap om forholdene i Sollia var tenkt publisert i en større sammenheng i selvbiografien han arbeidet med.

Vi takker for hans store bidrag til frigjøringen av Norge, hans samfunnsengasjement og ikke minst for hans interesse for utviklingen i Sollia, og vi lyser fred over hans minne