Minneord
 
Inga Karoline Berg, født Lien, er død 104 år gammel. Inga var den femte i en søskenflokk på ti som vokste opp i Nordre Lien. Foreldrene kjøpte som nygifte fjellgården av et eldre barnløst ektepar. Da hadde driften vært skrøpelig og vedlikeholdet dårlig gjennom mange år. Gårdens hus trengte fornying, jordveien forbedring, driften modernisering og de eldre selgerne med føderåd hadde krav på omsorg og pleie. Barna måtte bidra med praktisk arbeid fra de var små. Med fire småsøsken kunne Inga alt som barn om barnestell, strikking, søm, reparasjon av klær og matlaging.

 

Fra hun var sju hjalp hun besteforeldrene på nabogården med stellet både inne og i fjøset. Som tiåring fikk hun nye ski av bestefaren som var skimaker og konkurrerte med guttene i hoppbakken.

 

På husmorskolen kunne hun bedre enn lærerne både takkebakst og slakting. Hun ble instruktør i disse disiplinene alt som elev, og tilsatt som lærer og ansvarlig for skolens grønnsakhage etter at skoleåret var omme.

 

Etter lærergjerning i Elverum begynte hun som husbestyrer med betydelig selskapsliv i en villa på Frogner i Oslo. Det gikk gjetord om Ingas ferdigheter ved grytene, og hun ble hentet til å bestyre et hotell med restaurant. Som nygiftet flyttet hun til Rømskog der hun hadde ansvar for gårdsdriften mens mannen var overlege.

 

Som skilt flyttet hun tilbake til Oslo og ble bestyrerinne ved Blindemisjonens Ils hvilehjem for eldre kvinner. Hun tok førerkort for bil i godt voksen alder og gledet seg over mulighetene bilen ga for reiser til fjerne og nære reisemål. Som pensjonist flyttet hun til Ammerud hvor hun bodde helt til hun for et års tid siden flyttet til Ammerud alders- og sykehjem for opptrening etter sykdom.

 

”Med unntak av den ganske alvorlige spanskesyken i 1918, har jeg vel aldri vært syk”, sa Inga Berg i et intervju da hun ble 100 år. Et sterkt svekket syn i 25 år så hun som et handicap, men ingen hindring for å klare seg selv. ”Uten lydbøker fra Blindeforbundet ville jeg neppe ha orket å leve så lenge”, svarte Inga på spørsmålet om hvordan en blir så gammel.

 

Hun så tilbake på livet da hun passerte 100 år. De verste opplevelsene fra hennes århundre var de to grusomme krigene og nødsårene i mellomkrigstida. Krigene fikk fram det verste i menneskene, mens legevitenskapen har skapt håp og tro hos alle syke. Nå er forholdene fullstendig annerledes enn i hennes oppvekst: ungdommen får skolegang og alle slags muligheter både til yrkeskarriere og fritidsopplevelser, de kan reise jorda rundt med større selvfølge enn det var for henne å være med til Atna stasjon for å se toget. Hadde det ikke vært for det nyttige med å jage slaktedyr til togtransporten, hadde det sikkert ikke vært aktuelt heller, sa Inga i sitt tilbakeblikk.

 

- Som ungdommer drømte vi også om å få gå på skoler, sverme, danse, drive sport og idrett, delta i kor og slippe tungt alvor hele tiden. Det var altfor mange plikter for oss barna den gang. Ungdommen får nå heldigvis så mange muligheter som vår generasjon aldri fikk. Det er nok den beste utviklingen vi kan rose oss av, sa hundreåringen Inga i 2007.

 

Inga vokste opp i en tradisjon med dugnadsånd og deltakelse i å ta felles løft for å få til forbedringer. For å markere sin takknemlighet for det livet hadde gitt henne da hun fylte 100 år, sendte hun et gavebrev på 250 000 kroner til Sollia menighet som en håndsrekning til å konservere, restaurere og bevare innvendig maling og dekor i Sollia kirke fra 1738. Det var hennes markering av dagen.

 

Inga elsket livet og ga generøst av seg selv helt til det siste, åndsfrisk og engasjert. Hun skapte glede der hun kom med sitt åpne sinn og gode humør. Hun savnet å ha egne barn, men ble tante Inga for både søsken og søskenbarns barn og videre utover slekten, og det ble mange, for hun hadde selv noen titalls søskenbarn. Inga har lenge vært slektens samlende midtpunkt. Hun kjente historien og kunne trollbinde et publikum med å fortelle om både andres og egne opplevelser fra tider som for lengst er forbi. Hun var selv en historiebok som nå er lukket for godt.