Bildet: Odvar Nordlis teltplass hos Ole Wollum ved båtnøsteret på Rundtjønnhaugen i Sollia

N’ Odvar

Hedersmannen Odvar Nordli er gått bort 90 år gammel, og med rette har det vanket positive minneord fra mange hold. Han fikk gjennomført mange viktige reformer i sin statsministertid. Jeg minnes hans tilknytning til Sollia. Den var sterk gjennom hele livet.
Bakgrunnen er slik: Odvar var alt som smågutt aktivt med i kommunepolitikk på hjemstedet Tangen, ved Stange. Han gikk i 1.maitog som 11-åring, har han fortalt. Han og kompisene ivret for friluftsliv og som 14-15-åring syklet han med venner fra Tangen og Hamar til Sollia for å fiske og ligge i telt. Han og tre andre lå på leirplassen hos min bestefar, Ole Wollum, ved Østre Vuluvoldens båthus på Rundtjønnhaugen, midt mellom flere små fiskevann. Guttene fikk god kontakt med bestefar. Så kom krigen og okkupasjonen. I 1944 brant det under bena på Odvar fordi okkupasjonsmakten hadde gjennomført razzia mot motstandsfolk med forgreninger til Stange og hans navn var kommet på listen over ettersøkte unggutter. Han måtte komme seg i dekning, og valgte å sykle til Sollia. Der skjulte Ole Wollum Odvar Nordli på Vollsetra den sommeren og høsten. Ole brukte vanligvis å ha innleid slåttehjelp, og dette var skalkeskjulet de brukte. Ettersom han og Ole Wollum ikke tilhørte samme politiske miljø, ble også dette ansett som en fordel. Ole ga Odvar mat og en god bambusstang med snøre og kroker, og han fisket nesten daglig i øvre Vulua, oftest fra Skjærbekken og innover til Fremre Vulutjønn - der det var minst folk som kunne røpe ham, har han selv fortalt meg.

Odvar glemte aldri denne tiden og hjelpen han fikk.  Han var stadig innom bestefar når han passerte gjennom Sollia. Etter krigen kom han tilbake for å fiske i Vuludalen. I taket på det gamle seterhuset vårt, oppe på en takås, hadde han med blyant skrevet navnet sitt og datoene for oppholdet. I dag er navnetrekket dessverre falmet bort.

For meg, betød tilknytningen hans til Sollia og familien min, at jeg som utenriksreporter i NTB og så i NRK Dagsrevyen under Odvars statsministertid, hadde adgang til å ringe ham når jeg ville. Det var høyst uvanlig for en ung journalist å kunne ringe statsministeren – og å få ham i tale. Alltid når vi treftes snakket vi om Sollia og Vuludalen og han hilste til familien min i fjellbygda.

Sent i 1980 ble Odvar Nordli plutselig syk, og valgte å gå av som statsminister tidlig i januar 1981. I ettertid fortalte han meg at han uten forvarsel fikk voldsomme hodesmerter som kunne vare en time eller mer. Avgangen hadde han planlagt skulle skje velregissert og udramatisk, men slik ble det ikke. For på partikontoret hadde «noen» lekket nyheten til NRK sent om kvelden før pressekonferansen skulle holdes. Tilfeldigvis var jeg programleder i Dagsrevyens kveldssending, og fikk raskt telefonkontakt med ham bare en knapp time før jeg skulle på lufta med Kveldsnytt. Sammen med kollega Herbjørn Sørebø som kom med ilfart og politieskorte fra Lillestrøm til studio på Marienlyst for å kommentere - ett minutt før sending, gikk vi på direkten fra studio med denne store nyheten. Og Odvar var fornøyd med måten saken kom ut på, til tross for den slemme lekkasjen. Alle vi pressefolk kjente godt til det anstrengte forholdet mellom den sindige og jordnære statsminister Nordli og den svært så høytflyvende, og langt mer venstreradikale og uberegnelige partiformannen Reiulf Steen.

Jeg husker fra tiden i redaksjonene i NTB og NRK at vi moret oss kostelig over Odvars lune humor. Under statsministerbesøket hans i Kina, bemerket han – med trygg Hedmarks sakkyndighet - lavt ved bordet så de norske hørte det, da han under middagen måtte skåle med de kinesiske vertene i brennevin, kraftig fuselpreget: - Denna har døm ikke vøri helt heldig med!

Vi lyser fred over Odvar Nordlis minne!

 10.januar 2018

Lars Otto Wollum

H.S.