Hvert år overvåkes 78 forsuringsfølsomme norske innsjøer over hele landet for å studere effektene av sur nedbør.

Resultatene fra 2013 viser at den gjennomsnittlige pH-verdien i sjøene aldri har vært høyere siden overvåkningen startet i 1986.

Organismer vender tilbake

Sur nedbør fører blant annet til at vannet får økt innhold av labilt aluminium, en form for oppløst aluminium som er giftig for fisk.

Ifølge rapporten er innholdet av labilt aluminium det laveste som noen gang er målt i perioden.

Last ned hele rapporten her

Innholdet av svovelforbindelsen sulfat er også blant de blant de laveste som er målt.

– Dette viser at norske innsjøer blir stadig mindre påvirket av forsuring, sier Yngve Svarte, avdelingsdirektør i Miljødirektoratet.

Gjennomsnittlig pH har steget og konsentrasjonen av labilt (giftig) aluminium har gått kraftig ned i 78 innsjøer over hele landet i perioden 1986-2012.

Les mer om norsk vann på Vannportalen

Forbedringen i vannkjemien har ført til at forsuringsfølsomme organismer har begynt å vende tilbake i områder som før var sterkt forsuret.

– Men utviklingen går sakte. Fortsatt er store områder i Sør- og Vest-Norge påvirket av forsuring. Arbeidet med å karakterisere alt vann i Norge, som gjøres under vannforskriften, viser at forsuring fortsatt er en av de største negative påvirkningsfaktorene for ferskvann i Sør-Norge. Det er fortsatt betydelige behov for kalkingstiltak i de sørligste fylkene, både i innsjøer og en del laksevassdrag, sier Svarte.

Håp om ytterligere forbedringer

Reduksjonen i utslipp av forsurende stoffer er en følge av kravene i Gøteborg-protokollen, en internasjonal miljøavtale som blant annet setter begrensninger for utslipp av gasser og partikler som bidrar til sur nedbør. 

I 2012 ble protokollen reforhandlet med nye utslippskrav som skal innfris innen 2020.

– Dette gir håp om at utslippene av forsurende stoffer vil bli ytterligere redusert, selv om reduksjonene vil være langt mindre enn det som ble gjennomført på 90-tallet, sier avdelingsdirektør Yngve Svarte.