137 bjørner ble registrert i Norge i 2012. Dette er 14 færre enn året før, og 29 færre enn i 2010. Det viser en ny rapport som Bioforsk Svanhovd har laget i samarbeid med Rovdata. Av de 137 bjørnene som ble registrert i 2012 var 51 hunnbjørner og 86 var hannbjørner.

Stortingsforliket om forvaltning av rovvilt fra 2011 sier at antallet hannbjørn i Norge ikke skal overstige 1,5 ganger antall binner. Registreringene fra 2012 viser at vi nærmer oss dette forholdstallet.

– Konsekvensen er at handlingsrommet for å felle bjørn er redusert. Dette må vi ta hensyn til når fellingskvoter blir satt og fellingstillatelser utstedt. Men av erfaring vet vi at det oppstår behov for å felle bjørn på skadefelling når sauen er ute og beiter, sier direktør Janne Sollie i Direktoratet for Naturforvaltning (DN).

Naturlig med flere hannbjørn

Det er helt naturlig at vi i Norge har en overvekt av hannbjørn. Dette kommer av at de voksne hunnbjørnene lever konsentrert i såkalte binneområder. I disse områdene lever det oftest bare noen få store hannbjørner, og det er disse som får paret seg med hunnene. De yngre hannbjørnene lever i randsonen av binneområdene, og må vente til de blir store nok til å ta opp kampen med de større hannbjørnene.

– Med en stor bjørnebestand på svensk side, er det naturlig at vi i Norge har en vesentlig overvekt av yngre hannbjørner. Selv om de skaper en del konflikter, er de en viktig del av den totale skandinaviske bjørnebestanden, poengterer Sollie.

Bestandsmålet er ikke nådd

Bestandsmålet for bjørn er 13 årlige ungekull. Dette målet har vi ikke nådd. Det er beregnet at seks binner fikk unger i 2012 i Norge, og det er samme antall som i 2011 og 2010. Ingen av rovviltregionene som har mål om ynglende bestander av bjørn har nådd målet, og dette er en utfordring å ta tak i for rovviltnemndene.

Bestandsmålet på 13 er fordelt slik at region 5 (Hedmark) har mål om tre årlige ungekull, region 6 (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) tre årlige kull, region 7 (Nordland) ett årlig kull og region 8 (Troms og Finnmark) seks årlige ungekull av bjørn.

– Antall bjørn vil øke i Norge. Det må derfor legges til rette for at vi kan nå bestandsmålet innenfor de prioriterte bjørneområdene i de ulike regionene, med så få konflikter som mulig, sier Sollie.

Stortingsforliket sier at det skal være en tydelig forskjell på forvaltning av bjørn innenfor og utenfor prioriterte bjørneområder. Dette gjør at terskelen for å felle bjørn i de prioriterte bjørneområdene skal være høy, så lenge vi ikke har nådd bestandsmålet.

I slike prioriterte bjørneområder skal saueproduksjon, og andre produksjoner basert på utmarksbeite, tilpasses. Det skal skje gjennom forebyggende tiltak og omstilling, med utgangspunkt i hvor mye bjørn det er i beiteområdet.

Flest i kjente bjørneområder

Finnmark, Hedmark og Nord-Trøndelag er de fylkene med flest registrerte bjørner, med henholdsvis 49, 37 og 30 individer. Det er kun små endringer i disse fylkene mellom 2011 og 2012.

Årsaken til at antallet bjørn går ned i Norge skyldes høyst sannsynlig at flere bjørner er skutt, ikke bare i Norge men også i Sverige. De siste to årene er 28 bjørner blitt skutt i Norge. I tillegg er en blitt påkjørt av tog. I Sverige er det skutt over 300 bjørner årlig de siste årene, og det påvirker i stor grad også antall bjørn i Norge.