Utgangspunktet for framskrivningene av nedbørsmengde er gjennomsnittlig årsnedbør i den såkalte normalperioden, som omfatter årene 1961 til 1990. Gjennom de siste 20 årene er det bare tre år der årsnedbøren i Norge har vært lavere enn en gjennomsnittet for normalperioden. I perioden 1900 til 1920 hadde derimot alle årene en årsnedbør som lå undeDeler av nedbørøkningen de siste tiårene har sammenheng med naturlige variasjoner i atmosfæresirkulasjonen. Dette kan likevel ikke forklare hele den observerte nedbørøkningen (Benestad og Hanssen-Bauer 2009).

I rapporten Klima i Norge 2100 er det norske fastlandet delt inn i 13 nedbørregioner, der Dovre/Nord Østerdal er region 7. Inndelingen er hensiktmessig fordi langtidsutviklingen av nedbør er relativt lik innen hver enkelt region. Region Dovre og Nord Østerdal omfatter de nordlige delene av Hedmark og Oppland.

Nedbørøkningen på Sør-Vestlandet vil bli størst i vintermånedene. Den mest alvorlige framskrivningen anslår en økning på 27,4 prosent innen 2050 og 50,2 prosent fram mot år 2100, målt mot gjennomsnittet for normalperioden 1961 til 1990. Nedbørøkningen vil bli minst om sommeren. Den mest alvorlige og den midlere framskrivingen anslår en økning på henholdsvis 7,6 og 3,9 prosent innen 2050, og 14 og 7,1 prosent fram mot år 2100. Den minst alvorlige framskrivingen anslår en moderat reduksjon av nedbørmengden gjennom hele århundret.