Tilrettelegging for almenheten er ikke like populært....
Først ute var Simen Kolstad fra Ringebu som sjøl har part i fiskebu ved Finnsjøen. Så kom andre ikke fastboende, men som har ferieieendommer i Sollia med egne brev og via advokat.

Innkomne uttalelser / innsigelser

Stor-Elvdal kommune har oversendt søknaden til fylkesmannen, fylkeskommunen og Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten med anmodning om uttalelse. Statskog har sendt nabovarsel til berørte gjenboere i området.

I tillegg til uttalelser fra de 3 eksterne høringsinstansene, er det innkommet uttalelser fra 5 gjenboere / grunneiere i området samt Hedmark naturvernforbund. Én tilskrevet gjenboer har ikke kommet med innsigelser.
Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten kan tilrå at det fradeles tomt med det eksplisitte formål å sette opp oppsynsbu. Dersom et slikt vilkår ikke settes ved en eventuell dispensasjon, ber nemnda om å få saken til ny uttalelse. Alle øvrige uttalelser konkluderer med å fraråde at dispensasjon blir gitt.

Oppsummert er begrunnelsene for dette i hovedsak følgende:

• Hensynet til villreinen: det anføres at tiltaket vil medføre økt ferdsel og aktivitet i et område som er viktig for villreinen.
• Tiltaket er i strid med arealplanen, siden det faller den utenfor begrepet ”stedbunden næring. Hytta og øvrige bygg er dermed å betrakte som fritidsbebyggelse.
• Fjellstyret har allerede ei bu i området, Finnbua, beliggende ikke langt unna Finnsjøen. Behovet for husvære for fjellstyreansattes virksomhet er dekket av denne.
• Finnsjøen har ikke behov for fiskekultivering.

 Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune ber om å få tilsendt kopi av vedtaket så snart det er fattet.
Lista og hva de anfører finner du her:
Kartutsnitt - Finnsjøen
Naboliste adresseliste
Innsigelse fra nabo - fradeling fra gnr 91 bnr 1 -
Innsigelse fra nabo til fradeling fra gnr 91 bnr 1
Innsigelse til fradeling fra gnr 91 bnr 1 -
tomt t
Innsigelse til fradeling fra gnr 91 bnr 1 - tomt t
Kopi av brev fra Sollia Fjellstyre datert 25.06.20
Uttalelse fra Fylkesmannen i Hedmark - fradeling f
Uttalelse fra Hedmark Fylkeskommune - fradeling fr
Uttalelse fra Villreinnemnda for Rondane og Sølnkl
Uttalelse fra Naturvernforbundet i Hedmark - søkna
Uttalelse til søknad om fradeling fra gnr 91 bnr 1
Rådmannen skriver i sin saksuredning:

Vurdering

For å kunne dispensere fra arealplanen kreves det grunngitt søknad. Det kan tillegg settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt.

Søknaden er grunngitt med at det på omsøkt fradelt areal skal settes opp enkle bygninger til bruk i fjellstyrets ordinære oppsynsarbeid og i arbeidet med fiskeforvaltningen i Finnsjøen. Fylkesmannen mener søknaden er for dårlig opplyst til at det kan gis en fullstendig vurdering. Embetet etterlyser en beskrivelse av omfang, faktisk bruk og vurdering av behov. Stor-Elvdal kommune registrerer at søknaden spesifikt beskriver antall bygninger en mener det er behov for med grunnlag i formålet. Det foreligger ingen byggesøknad, men etter kontakt med fjellstyret har en kunnet bringe på det rene at hytta vil være på om lag (BRA) 33 m², uthuset på ca. 12 m² og naustet på ca. 12 m² samt utedo.

Rådmannen er innforstått med at økt aktivitet i en del tilfeller kan ha negativ påvirkning på villreinstammen. En dispensasjon som omsøkt vil sannsynligvis føre til økt menneskelig aktivitet i området. Imidlertid må det være klart at dette i seg selv ikke kan være grunn til å nekte en dispensasjon. Vurderingen må hensynta omfanget av eksisterende aktivitet fra før i området, og hvor stor økning en kan påregne ved tiltaket. Videre vil det være avgjørende hva slags aktivitet som utøves. En er av den oppfatning at omsøkte tiltak ikke vil ha negativ påvirkning på villreinen, i det aktiviteten i området er lavere nå enn på mange tiår. Videre vil økt aktivitet og tilrettelegging være i tråd med andre viktige samfunnsmål, jf St.meld. 26 (2006 – 2007), der det bl.a. heter at regjeringen vil

• legge til rette for økt tilgjengelighet for ferdsel og rekreasjon i landbrukets kulturlandskap
• øke verdi og tilgjengelighet for friluftsliv på Statskogs arealer
• sikre tilgangen til natur og legge til rette for økt fysisk aktivitet
• følge opp arbeidet med friluftsliv og folkehelse – både fysisk aktivitet og psykisk helse.

Sollia er et område i kommunen der det er viktig å opprettholde og styrke bosettingen. Primært er bosettingen i området knyttet til utnyttelsen av landbruksressursene, og arealstatus i området gjenspeiler dette. I området ligger også Nasjonal Turistvei Rondane, der det fra overordnede instanser oppfordres og stimuleres til økt aktivitet i tilknytning til næringsutvikling og stedbunden næring. At Sollia er klassifisert som et kulturlandskapsområde med stor verdi viser nødvendigheten av å opprettholde den bruk og aktivitet som har bidratt til å gi landskapet form. Fjellstyret og dets forvaltning av Statskogs ressurser er viktig for Sollia-samfunnet. Slik sett vurderes det forvaltningsansvaret fjellstyret påtar seg, med tilrettelegging for allmennheten i bruk av lokale ressurser som fiske, jakt og friluftsliv, som vesentlig for å bevare og utvikle dette områdets kvaliteter.

Stor-Elvdal kommune ser positivt på fjellstyrets ønske om å ivareta og forvalte fiskeressursen i Finnsjøen. Generelt er det slik i kommunen at det fiskes altfor lite i innsjøer og vann. Slik også for Finnsjøen. I forvaltningen av fiskeressursen er kontinuitet i tiltak over tid vesentlig for å lykkes. Slik kontinuitet kan etter rådmannens oppfatning best ivaretas gjennom lokal forvaltning, noe fjellstyret representerer.

Fylkesmannen viser i sin uttalelse til rapporten ”Villrein og samfunn”, der det går frem at aktivitet i terrenget, f.eks. ferdsel til fots eller på ski, virker mer forstyrrende på villrein enn faste installasjoner som f.eks. hytter og veier uten trafikk. En antar at det ikke vil være aktuelt for overordnede myndigheter å nekte enhver form for ferdsel i Finnsjøområdet. Oppføring av noen enkle bygninger i tilknytning til allerede faste installasjoner ved Finnsjøen vil ikke ha særlig negativ effekt på villreinen. Det er omfanget av ferdselen til og fra sjøen og området rundt som vil kunne ha påvirkning. Flere av de innsigelsene som er kommet viser til at fjellstyret allerede har en hytte i nærheten av Finnsjøen, den såkalte Finnbua, og burde således kunne bruke denne i sitt arbeid. Finnbua ligger ved Småtjønnsetrene, om lag 1 km i luftlinje fra Finnsjøen. Rådmannen vurderer det slik at ved bruk av Finnbua til oppsyn og fiskekultivering vil ferdselen inn mot Finnsjøen bli større enn ved omsøkte tiltak.

I kommunens arealplan er vassdrag definert som følger:

”Som vassdrag regnes innsjøer/tjern slik det fremkommer på plankartet og for elvene Glomma, Neta, Tresa, Rokka, Hovda, Søkkunda, Imsa, Søndre og Nordre Eldåa, Trya, Nordre Bjøråa, Hira, Atna og Setninga.” Finnsjøen er i henhold til dette å betrakte som vassdrag. Arealplanens bestemmelser for vassdrag sier at ”med mindre annet ikke er fastsatt i regulerings- eller bebyggelsesplaner skal det innen en sone på 50 m fra strandlinjen langs vassdrag, målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig vannstand ikke utføres nye bygg- og anleggstiltak som nevnt i pbl. §§ 81, 86a, 86b og 93 og fradeling til slike formål.”

Tiltaket innebærer bebyggelse innen 50 m fra strandlinjen. Fiskebuer og naust har en naturlig og tradisjonell plassering i nærhet til vann. Søknaden plasserer bygningene i tilknytning til andre naust, slik at en ivaretar og forsterker en kulturtradisjon både ut fra praktisk tenkning og estetikk. Slik sett vil det være kunstig ikke å dispensere fra denne bestemmelsen.

Rådmannen konkluderer slik:

Plan- og bygningslovens bestemmelser sier at dersom en direkte berørt statlig / regional instans har uttalt seg negativt til en dispensasjonssøknad, bør kommunen ikke gi dispensasjon, jf plan- og bygningsloven § 19-2. I angjeldende sak har både fylkesmannen og fylkeskommunen frarådet en dispensasjon. Lokalkunnskap om området kan imidlertid utfylle det vurderingsgrunnlag overordnede instanser har lagt til grunn for frarådingen, og i så måte bevirke til at kommunen likevel kan gi dispensasjon. Bestemmelsen i loven hjemler en slik dispensasjon nettopp ved at den har inntatt ordet ”bør” og ikke ”skal”. Rådmannen mener at de hensyn planstatus i området er satt til å ivareta ikke vil bli tilsidesatt ved omsøkte tiltak. Når en i tillegg oppnår positive effekter for allmennheten og lokalsamfunnet – i tråd med statlige føringer – anses fordelene ved å gi dispensasjon som større enn eventuelle ulemper.

Etter en helhetlig vurdering mener rådmannen at dispensasjon til fradeling av tomt som omsøkt kan gis, med vilkår om at hytta er står åpen for allmennheten.

Saken skal behandles i planutvalget 27.januar. sollia.net vil følge saken