Endelig saueslepp. 

Med det været og den sene våren vi har hatt i år, var det nesten så en kunne lure på om det i det hele tatt var mulig å slippe sauen til fjells. Men selv om varmegradene er få og vinden sur, drister bjørkeskuddene og graset seg etterhvert ut i lyset, og noe som begynner å likne et beitegrunnlag viser seg mer og mer. Og den 16. juni dristet vi oss til fjells med hele flokken. En titt i beitedagbøkene fra tidligere år viser at det faktisk ikke er så mye senere enn det pleier å være.

 Nytt av året for besetningen i Nordre Brænd, er imidlertid at sauene får selskap av to slovakiske vokterhunder og den slovakiske gjeteren Slavomir. De skal holde seg i beiteområdet stort sett hele sommeren, og forhåpentligvis skremme bort nærgående jerv og andre rovdyr som måtte bli fristet til å forsyne seg av flokken. Med lammetap på mellom 15 og 50 % i flere år etterhverandre, måtte noe gjøres.

 Det blir spennende å følge prosjektet framover, ikke minst fordi hundene bare er ett år gamle, og gjeteren er ny og ukjent i beiteområdet. Det blir derfor litt urettferdig å avsi dom etter bare en beitesesong. Samtidig vet vi at jerven ikke nødvendigvis yngler hvert år, noe som gjør at behovet for å ta lam ikke er like stort i de sesongene den ikke har hvalper, og i tillegg har SNO tatt ut noen jerver i nærheten av beiteområdet de siste to årene. Vi får derfor tre faktorer samtidig som kan påvirke beitetapet i positiv retning, noe som kanskje ikke er helt heldig sett fra et forskningsstandpunkt, men som likevel er positivt for bonden og besetningen. Selv om hundene og gjeteren er ferske, tror vi at deres blotte nærvær vil forstyrre eventuelle inntrengere på en slik måte, at de kanskje gir opp forsøket på å forsyne seg av lammene.

 Vi vil følge utviklingen i beitesesongen, og komme med rapporter utover sommeren.