Fossedagene i Sollia

Ann Merete Furuberg får Maurstadprisen

Maurstadprisen gis til personer som kommer seg tilbake fra alvorlig sykdom eller annen livskrise. Toralv Maurstad var foranledningen til at prisen ble opprettet og gitt ham i 2016 etter at han med stor viljestyrke og hard trening kom tilbake til scenen etter et alvorlig slag våren 2016.

 Ann Merete Furuberg

Ann Merete Furuberg fra Grue Finnskog ble født i 1955. Hun gikk på Kongsvinger gymnas og studerte skogbruk ved Norges landbrukshøgskole, og maskinlære og produktutvikling på Norges Tekniske Høgskole. Hun har doktorgrad i skogbrukets driftsteknikk (1991). Hun driver gård med 3000 dekar skog og har sau, mohairgeiter, mjølkegeiter, høner, griser, frukt, bær og grønnsaker. I tillegg til å levere til Nortura, har hun utsalg i den lokale butikken og salg av lokalmat direkte fra gården. Hun har hytteutleie og utleie av rom i hus på gården, og driver Finnskogen Natur-Kultur-Helse Gård.

Hun har vært ansatt i skogforskningen på Ås i en årrekke, og har arbeidet med forskning, undervisning og veiledning av studenter.

Hun har hatt en rekke verv både nasjonalt og internasjonalt i skogbruk, jordbruk og politikk.

Hun var gruppeleder for Sp i fylkestinget i Hedmark i 12 år, nestleder i Kommunenes Sentralforbund og satt i kommunestyret i Grue. Merete hadde vært fylkesleder i Hedmark Bonde- og Småbrukarlag før hun i 2010 ble valgt til leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Hun ble senest gjenvalgt for en ny periode, 2016-17, på landsmøtet i 2016. Hun fikk Eidsvold Værks Skogpris som medstifter, organisasjonsbygger og leder av «Jenter i skogbruket». Hun har internasjonal forskerpris.

Hun var nestleder i Nei til EU, styremedlem i Glommen Skog og leder i Hedmark Skogselskap.

 Sterk forhandler

I dag er Merete Furuberg talsperson i en organisasjon som hvert år forhandler med Staten om bondens rammevilkår. Kortreist mat, miljøvennlig produksjon, lokal foredling, god dyrevelferd og levende kulturlandskap er alle viktige saker.  Det er også viktig å sikre at bøndene ikke blir hengende etter andre yrkesgrupper når det gjelder inntekter. Hun står fram som en uredd forhandler og målbærer småskalajordbruket som en viktig del av landets matforsyning, distriktsbosetting og landskapspleie med beitedyr.

 Arvelig disponert for kreftsykdom

Da Merete Furuberg var midt i 40-åra, ble hun operert for kreft i underlivet. Fire store operasjoner, 31 strålebehandlinger og seks cellegiftkurer ble gjennomført i år 2000. Nye operasjoner kom til i 2013. En mutasjon langt tilbake i generasjonene har ført til en genfeil som går i arv. Den fører til at hun er programmert til å få kreft. Det er noe som har fulgt farsslekta fra Finland. Man vet ikke når det startet, men faren ble operert for tykktarmskreft da han var 49. Da han var 69, ble han operert for kreft i urinveiene. Kvinnene på farssiden får kreft i underlivet når de er i 40-årene.

Senere har det kommet nye svulster, ikke som spredning, men som nye kreftformer. Hun er nå operert for fire kreftformer og venter på den neste i urinveiene. Helt siden faren ble kreftoperert for første gang, har hele familien gått til jevnlige kontroller i et kreftprogram. Også søsteren og datteren bærer genet, men ikke sønnen. Dermed kan man være forberedt.

I 2016 hadde Merete Furuberg en ny runde med kreft. Det ble 5 nye cellegiftkurer og en stor operasjon på Radiumhospitalet. Hun fikk både kolostomi og urostomi.

Fra 1. januar 2017 var hun tilbake som leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

 Åpen om tabuer

Småbrukarlagets leder er åpen om kreften, og snakker gjerne om sykdommen, også når hun er nyoperert og tilbake på jobb, som nå. Særlig snakker hun om tabukreften, den som rammer så mange kvinner: kreft i eggstokker, livmor og livmorhals. Hvert år får over 300 kvinner livmorhalskreft, 70 dør av sykdommen.

Da Merete lå nyoperert på sykehuset i 2000, oppdaget hun at det ikke fantes noen interesseorganisasjon for underlivsopererte kvinner. Året etter var hun med på å etablere «Foreningen for gynekologisk kreftrammede», og sa ja til å være en talsperson. Siden den gang har hun gitt et utall intervjuer, også mens hun lå med slanger i kroppen på sykehuset. Og hun har holdt mange foredrag om underlivskreft for både kvinner og for menn.

For mange kvinner fører slik kreft til store omveltninger i livet, både mentalt og fysisk. I foreningen heter det seg at kvinner med slik kreft «mister både livmor og ektemann». Merete mener at alle kvinner som har trøbbel med underlivet bør sendes til ultralyd. Men det stopper hos politikerne, som mener kostnadene blir alt for store.

 Kreftkampanje

Merete fronter Kreftforeningens Sjekk deg-kampanje. Kampanjen skal få jenter til å ta celleprøve for å teste på livmorhalskreft. Budskapet er enkelt: ta en celleprøve hos fastlegen og unngå livmorhalskreft. Det kan redde mange liv og hjelpe kvinner til å slippe mye lidelse og smerte.

 Forbilde til å hedre

Merete Furuberg har vært gjennom mer enn de fleste, men har klart å hente styrke både fysisk og mentalt til å komme tilbake. Hun har fått drapstrusler og opplevd identitetstyveri. Den gang i 2000 gikk hun rundt og tok adjø med alt og alle.

Det er ikke funnet spredning, verken i vevs-prøver eller i de 20 lymfeknutene som ble fjernet og testet i 2016. Merete føler at hun enda en gang får livet igjen som gave.

Og hun skal bruke det til å leve og fortsatt yte sitt beste for andre kreftpasienter, familien og for bønder, småbrukere og bygdene.  Vi takker for alt Merete Furuberg har gjort som forbilde for de som rammes hardt av alvorlig og livstruende sykdom.

BB