Han eier og driver Dombås Bilberging og er vant til å takle utenlandske transportører i trøbbel. Men, ikke alle gjør like mye ut av seg som makedoneren som lovet tro, ære og penger mer enn én gang. Likevel stakk han av, lagde trøbbel, kvalme og unødig mye nattarbeid.

Ikke alle NLF-medlemmer har slike arbeidsdager som «Sheriff» Thoresen.

Kjørte ut
På formiddagen 6. april får Thoresen en oppringing fra makedoneren. Dette blir også fulgt opp med sms for å avklare hva som var behovet.

– Han hadde kjørt ut og sakset vogntoget på riksveg 27, og klarte ikke å komme av flekken, forteller bilberger Thoresen.

Han tok med seg sønnen Espen og satte kursen for riksveg 27 som går over Venabygdsfjellet. Vegen var islagt og det rant smeltet vann oppå isen.

GPS-kjøring
Den makedonske sjåføren var på veg til Molde. Med «hjelp» av GPS hadde han blitt geleidet fra E6 i Ringebu, over riksveg 27 før han skulle svinge til venstre ved Enden, kjøre til Folldal, Hjerkinn og så tilbake på E6 for så å svinge av på Berkåk og i retning bestemmelsesstedet.

– Han hadde kommet seg nesten over fjellet, men i nedstigningen mot Enden hadde det gått galt. Jeg tror han hadde igjen bare én kilometer før vegen flatet ut, forteller Thoresen.

Ikke nok penger
Du blir kanskje ikke overrasket når vi forteller at makedoneren hadde problemer med å gjøre opp for seg.

– Han hadde 600 Euro på et Visa-koret, og det var alt, sier bilbergeren.

For å sikre at de 15.000 kronene bergingen kostet ble betalt, måtte den makedonske sjåføren finne seg i å sitte på til Dombås, og vente til transportøren i hjemlandet sørget for resten av oppgjøret.

Kranglete arbeidsgiver
Arbeidsgiver og eier av vogntoget i Makedonia ble kontaktet dagen etter, men ingenting gikk på skinner.

–  Vi brukte hele dagen på å få ham til å forstå at vogntoget hans ikke slapp unna før alt var betalt. Etter mye om og men lovet han å betale, og litt senere dagen etter sendte han en bekreftelse på at betalingen var utført, forteller den erfarne bilbergeren på Dombås.

Thoresen ville likevel ikke slippe sjåfør og bil før han hadde sett at pengene var på konto. Sjåføren måtte dermed ta nok en overnatting i bilen sin på Dombås. Det var i alle fall det Thorsens og Co. trodde.

Stakk av om natta
De hadde plassert en diger skuffe til en hjullaster som sperring, men i løpet av natten hadde den makedonske sjåføren klart å smyge seg ut, og forsvunnet.

– Jeg ble selvfølgelig forbannet, men klarte å samle meg, sier han.

– Jeg ga ikke opp og brukte nettverket mitt. I løpet av et par timers «etterforskning» hadde vi fått en anelse om hvor bilen og sjåføren var, legger han til.

Via kontakter i tungbilnæringen hadde han fått tips om at sjåføren var på tur til Elnesvågen for å hente en dumper.

Møtte ham i Molde
Ove Thoresen kastet seg i personbilen på Dombås og kom til Molde noen timer senere.

– Der møtte jeg ham i en rundkjøring, forteller han.

Uten å gjøre seg til kjenne la han seg på hjul bak vogntoget som nå hadde fått hjullasteren om bord.

– Jeg ringte politiet og fikk to betjenter på Oppdal til å rykke ut.

Politiet fikk stoppet doningen, og ifølge Thoresen gikk alt pent og pyntelig for seg.

– Det var helt til politiet ba om at jeg gjorde meg til kjenne. Da han så meg brøt spetakkelet løs. Sjåføren ble ufin og uregjerlig.

Ble enige, trodde han
Etter noen verbale høyrøstede runder fikk sjåføren roet seg ned. Han lovet politiet å kjøre til Dombås og sørge for at sluttoppgjøret ble betalt.

– Lovende, tenkte jeg, sier Thoresen.

Men, det gikk fort over.

– Jeg la meg bak ham på nytt, og vi satte kursen mot Dovrefjell og Dombås. Etter en liten stund slakker makedoneren av farten, kjører vinglete og i bare 30-40 km/t. Til slutt kjører han til siden og stopper. Dermed var den makedonske mitraljøsen klar for å løsne nye verbale salver.

Politiet igjen
Thoresen forsto at han hadde snakket med sin arbeidsgiver på telefonen og bestemte seg for å gi sjåføren to muligheter. Den ene var at han ble med til Dombås som avtalt. Den andre at han kontaktet politiet på nytt, og fikk sin egen tungberger til å komme for å hente hele vogntoget.

– Han ga seg ikke, og en time senere var både politi og tungberger på plass.

Når vondt og vanskelig kan bli verre, så blir det ofte det.

– Sjåføren dro på brekket, låste bilen og nektet å levere fra seg nøkkelen.

Tauet inn
Bilbergingsgutta måtte demontere bremsene for å få vogntoget med seg. Endelig var endestasjon på Dombås innen rekkevidde, klokka 03:30 om natta. Etter nye runder med arbeidsgiveren kom først 15.000 kroner. Men, det var jo for bergingen på riksveg 27 ni dager tidligere.
Nå hadde ytterligere 20.000 kroner løpt på for «tulle-bergingen» noen kilometer sør for Oppdal.

– De pengene kom også på dagen, og da slapp vi sjåfør og vogntog videre, sier Ove Thoresen.

Alltid litt ekstra
Han har berget vogntog i en årrekke, og forteller at det alltid er litt ekstra med utenlandske selskaper.

– 90 prosent gjøre opp for seg i løpet av et par tre dager, og jeg har aldri tapt ei krone på dem.

– Men, denne episoden hører heldigvis med blant de mer sjeldne. Og takk for det, sier han