Hans Petter Kristoffersen har sendt oss denne artikkelen; 

 Dagens fugl i dag er valgt fordi jeg hadde en fin opplevelse med arten i romjula, som ble tilbrakt på Ål i Hallingdal.. På tross av lite snø, fikk jeg og min bedre halvdel mulighet til en liten skitur oppe på fjellet. Det var grått og litt snø i lufta og sikten var heller dårlig. Så mens jeg står der og henger på stavene og skuer utover det hvite landskapet, ser jeg plutselig en bevegelse i det hvite rett foran meg. Og en til. Da ser jeg til min store overraskelse at det er fem liryper som står bare 7-8 meter unna. Hvilken kamuflasje!! Jeg har et kamera i sekken, uten teleobjektiv, men jeg tenker at de er så nære at det går an å få et brukbart bilde likevel. Mens jeg fomler med å få opp kameraet, tar de til vingene og flyr noen meter bortover. Jeg spenner av meg skia og går forsiktig etter og knipser noen bilder som ble bare sånn passe.

Men opplevelsen var likevel stor nok for meg. Jeg har ingen erfaring med ryper i fjellet vinterstid, så dette var faktisk første gang jeg så arten i denne fantastiske kamuflasjefargen. Dette er arten som tusenvis av nordmenn- og kvinner hver høst drar til fjells for å jakte, og som nå har falt så dramatisk i antall at arten har kommet på den norske rødlista. Og med et slikt hardt jaktpress kombinert med at andre predatorer, som f.eks. rødrev og kråke, har inntatt fjellregionen, så er det kanskje ikke så rart at bestanden går nedover. Rypebestanden har alltid hatt store årlige og naturlige svingninger, men trenden er at disse svingningene fortsetter rundt en akse som peker nedover. Så gjenstår det å se om forvaltninga tør å ta de upopulære avgjørelsene som trengs for å stoppe denne utviklinga, særlig når man vet at det er store økonomiske interesser knytta til rypejakta.

 

Nok om det. Lirypa er en av to rypearter som finnes i Norge, den andre er fjellrype. Lirypa er utbredt over det meste av landet med unntak av de lavereliggende områdene på Sør-og Østlandet, samt i områdene rundt Trondheimsfjorden. Den liker seg best i øvre delen av fjellbjørkeskogen og videre opp i vierområdene i lågalpin sone. Her klekkes kyllingene, som i starten lever på proteinrik kost som insekter, men etter hvert går den over til å bli mer og mer vegetarianer.

 

Men det som kanskje er mest spesielt for lirypa er at den skifter farge i løpet av året, og grovt sett skiller man på tre ulike drakter for hannene og to for hunnene. Vår, sommer og høst er begge kjønn brune på oversiden med varierende innslag av hvitt, mens på vinteren blir de helt hvite med unntak av halen som er svart. Dessuten får hannene om våren en kraftig rød «kam» over øyet.

 

Kullstørrelsene varierer en del, men 8-12 unger er det vanlige. Rypebestanden varierer også lokalt fra år til år, noe som henger sammen med variasjonen i smågnagerbestanden. I gode lemmenår, får rypene stort sett være i fred for rovfugler og pattedyr, mens ryper er hovedbytte for flere rovfuglarter i magre smågnagerår. 2015 var et elendig produksjonsår for lirype i Sør-Norge, men dette hadde også sammenheng med klimatiske forhold.

 

 I tillegg til våre to rypearter finnes det en art til som hekker i Nord-Amerika, hvithalerype. De tilhører skogshønsfamilien og består av i alt 19 arter på verdensbasis.

 

Hannen i vårdrakt er en staselig fugl. Foto Thor Østbye

  

Om vinteren blir den helt hvit. Foto Thor Østbye

 

 

To hanner i spill på våren. Vi ser at den begynner å få litt brunfarge på halsen. Foto Thor Østbye

 

 

 Kamuflasjen er heller ikke dårlig når hunnfuglen ligger og ruger. Foto Thor Østbye