Leiv Rosseland (1910-84) var fiskeribiolog, og i praksis den som drev det nybygde fiskeklekkeriet som stod ferdig på Sørnesset høsten 1937. Økonomisk støtte til driften kom fra Norsk Varekrigsforsikringsfond. Forskningsrettet utprøving og nødvendig grunnforskning hadde trange kår da som nå.

Han var også med på undersøkelsene av vilkårene for fisken i Atnsjøen. Disse undersøkelsene foregikk under krigen, og Rosseland bodde da på Sørnesset et års tid. Hjalmar Holtet var forpakter av Sørnesset, og med sin inngående kjennskap til sjøen, ble han en verdifull medhjelper. Broren, Jørgen Holtet, ble opplært til å røkte klekkeriet og fiskedammene, og stod senere ansvarlig for denne delen av klekkeridriften på Sørnesset.

 Undersøkelsene av ørret var omfattende, blant annet basert på helårs prøvefiske med garn – også under isen. Det ble drevet kryssningsforsøk mellom ørret og røye, og gjort merkeforsøk for å studere krysningenes overlevelse i vassdraget. Det vanket premie til de guttene som kunne levere merket gjenfangst.

Det er høyst trolig at de erfaringene som ble gjort på Sørnesset med å holde fisk i dammer ga erfaringer både med hensyn til tålegrenser for fisketetthet, finneslitasje, foring, soppvekst og sykdomsproblemer, kan ha vært vesentlige for utviklingen av oppdrettsnæringen som kom i gang langt senere. Men pionerforsøk foregikk i Sollia.

På grunnlag av Rosselands forskning i Atnsjøen og vassdraget ellers, utarbeidet han nye retningelinjer for fisket i Sollia i 1947. Resultatene av undersøkelsene ble publisert gjennom tre artikler i avisa Østlendingen 1947.

Statens forsøksvirksomhet for ferskvannsfiskeriene ble opprettet i 1912 med kontorer i Bergen, men ble etter relativt kort tid flyttet til Oslo med kontor på Zoologisk museum. Dr.philos. Knut Dahl var leder for avdelingen helt fra starten og til han tok avskjed 1.oktober 1945. I 1921 ble Dahl utnevnt til professor ved Norges Landbrukshøyskole. Det kan trykt sies at forsøksvirksomheten helt fra starten av fikk god ledelse. Dahl var en mann med sans for å løse praktiske problemer i tilegg til evnen å bringe fram vitenskapelige resultater.

Lakseundersøkelser som Dahl drev sammen med sin assistent Sven Sømme fra 1934 var studier av vidtrekkende betydning. "Eksperiments in Salmon Marking in Norway 1935", "Salmon Markings in Norway 1936" og "Salmon Marking in Norway 1937".Undersøkelsene gikk vesentlig ut på å utrede laksens levevis i havet. Gjenfangst av merket laks viste at kultur og beskatning av laks ikke er et rent nasjonalt, men et internasjonalt problem. Forskningen resulterte i et internasjonalt regelverk for fredning og fiske av laks i havet.

Det var Knut Dahl og Sven Sømme som tok initiativet til å bygge et lite klekkeri for ørret på Sørnesset. Fire små dammer for settefisk ble gravd ut. Vannet kom fra den lille bekken som renner gjenom tunet på Sørnesset. Klekkeriet ble drevet til omkring 1983. Knut Dahl (1871-1951) satt i styret for Sørnesset 1937-49, og var dermed en av de vitenskapelige tungvekterne som satte forskningspreget på Sørnesset under og etter krigen.

I et notat 15. juni 1945, skriver Sven Sømme bl.a. om forsøksvirksomhetens økonomi, bemanning m.v.:

"Forsøksvirksomhetens drift har hatt de samme vansker å kjempe med som administrasjonen for øvrig: for liten stab, begrensede pengemidler og for meget konsulentvirksomhet. I senere år har en vesentlig del av Forsøksvirksomhetens praktisk-vitenskapelige undersøkelser, lakseundersøkelsene og en stor del av innlandsundersøkelsene, vært drevet med bidrag fra vitenskapelige fonds og Forsøkslederen har søkt og mottatt denne støtte på eget initiativ. Bidragene gis bare for ett år ad gangen og det er selvsagt høyst uheldig og usikkert å basere langsiktige arbeider på en slik ordning.

Forsøksvirksomheten bør derfor få et rommeligere budsjett, som kan gjøre den uavhengig av tilfeldige bidrag. Den vil da kunne knytte til seg faste, vel utdannede funksjonærer til å ta seg av oppgavene og kunne legge sikre arbeidsplaner på lang sikt."

Da Knut Dahl sluttet som leder av forsøksvirksomheten høsten 1945, overtok cand.real. Sven Sømme stillingen, og fra 1946 dessuten også stillingen som fiskeriinspektør (etter Aagard). I 1952 sa han fra seg begge disse stillingene, og arbeidet resten av sitt liv som privatpraktiserende konsulent. Fiskerilærer Joakim Harstad ble beskikket som fiskeriinspektør etter Sømme.

I 1946 ble det gjennomført en omfattende utbygging av fiskerietaten i Norge. Forsøksvirksomheten ble da skilt ut og det ble opprettet en egen vitenskapelig avdeling. Cand.real. Leiv Rosseland, som i flere år hadde arbeidet som assistent i forsøksvirksomheten, og cand.real. Ole Alfred Mathisen ble ansatt som konsulenter. Cand.real. Kjell W. Jensen ble fra 1947 ansatt som Mathisens vikar.

Når en etter hvert fikk i stand internasjonale avtaler som gjorde slutt på linefisket etter laks, så skjedde dette ikke minst på grunnlag av de forskningsresultater som Leiv Rosseland hadde gjort.

Konvensjonen for laksebestander i Atlanterhavet gjelder nord for 36 °N, dvs i hele laksensutbredelsesområdet, men Østersjøområdet er unntatt. Konvensjonen forbyr fiske etter laks i internasjonale farvann. I nasjonale farvann er fiske etter laks forbudt utenfor den gamle fiskerigrensen.

Fra 1. juli 1955 ble stillingen til Leiv Rosseland omgjort til vitenskapelig konsulentstilling, og  Rosseland fikk fra samme dato ansvaret for den daglige ledelse av den praktisk-vitenskapelige  avdeling. Avdelingen skulle fortsatt sortere under fiskeriinspektøren. Men fiskeriinspektørens befatning med avdelingen besto vesentlig i å forelegge arbeidsoppgaver for avdelingen og å følge med i arbeidsresultatene.

Den vitenskapelige avdeling flyttet 1959 sine kontorer og sitt laboratorium fra Zoologisk Museum til  Fellesbygget ved Landbrukshøgksolen på Ås. Der fikk avdelingen sitt tilhold helt til den flyttet til Trondheim i 1984. Fra 1. oktober 1965 ble den vitenskapelige avdeling lagt inn under det  nyopprettede Direktorat for jakt, viltstell og ferskvannsfiske. Avdelingen hadde da et fast vitenskapelige personale med med Leiv Rosseland som avdelingsleder.

Det svekker ikke ettermælet til pionerene fra Sørnesset at Nina i dag bruker både publiserte og arkiverte grunnlagsdata fra Rosselands mange forsøk, for eksempel i Aurlandsvassdraget helt tilbake i 1949. Feltdagbøkene fra sollliatida finnes også intakte. Ninas strategiske forskningsområder refererer fortsatt til forskning trioen  Dahl, Sømme og Rosseland leverte for mer enn 50 år siden. Det forteller mye om verdien av solid grunnforskning.

Rosseland var norsk representant i Det internasjonale havforskningsråd. Han skrev en rekke artikler, særlig om laks og laksefiske, i forskjellige publikasjoner. Han sluttet som leder for fiskeforskningen 1978. For sin innsats i fiskeforskningen og for vern av laksebestanden ble Leiv Rosseland utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.