Forvaltningen av villrein krever prioriteringer og endring av bruket av våre fjellområder. På et seminar nylig om arealbruken til villreinenen i Rondane, foreslo forskere ved NINA omlegging av T-stier og nedlegging av DNTs Gråhøgdbua sør-øst for Muen.
Olav Strand , forsker ved NINA forklarer at en viktig del av studiet har vært å se på hvordan villreinen påvirkes av menneskelig aktivitet. 

– Vi har sammen med forvaltningen plukket ut noen fokusområder. Disse er valgt enten fordi de er av spesiell betydning for villreinen eller fordi det der er konflikter mellom villreininteresser og samfunn.  

Villreinens vandringsmuligheter påvirkes av både veier, hytter og annen menneskelig aktivitet. Strand forklarer at den samlede belastningen i Rondane gjør at villreinen hindres fra å bruke flere viktige beiteområder. 

– Det er derfor nødvendig med konkrete tiltak for å tilrettelegge ferdselen i Rondane på en bedre måte, sier forskeren.

– Vi anbefaler for eksempel flytting av turistforeningshytta Gråhøgdbu på Ringebufjellet. I tillegg foreslår vi at en del stier legges om. Likeledes må forvaltningen prøve å tilrettelegge for ferdsel og opplevelser på en slik måte at konfliktene med villrein reduseres.

Forskeren utdyper at dette best gjøres gjennom en aktiv tilrettelegging i områder hvor ferdselen gjør minst skade. Samtidig må man forsøke å lede ferdselen vekk fra de mest sårbare områdene.

Bukk og simle. Foto © Per Jordhøy

Vinn-vinn

Strand håper at mange vil komme på seminaret på onsdag. Han forklarer at Rondane brukes av mange aktører innenfor både friluftsliv, landbruk, turisme, hyttebygging og annen ressursutnyttelse. I tillegg er det et stort utbyggings- og utviklingspress i randsonene.

– Flere av tiltakene som foreslås kan være såkalte vinn-vinn, med fordeler både for både lokal turisme, næringsutvikling og villrein. Villrein er en viktig art i Rondane med stor kulturell betydning for lokalbefolkning og reiseliv, sier forskeren.

Han legger likevel ikke skjul på at det er utfordrende å finne balansen mellom villreinens og samfunnets behov.

– Forvaltningen av villreinens leveområder er en krevende oppgave med mange interessekonflikter. Jeg tror flytting av stier og mer aktiv tilrettelegging vil være både kontroversielt og konfliktfylt.

Legitimiteten avhenger av felles forståelse

Forskeren påpeker at det er forvaltningen og brukerne av disse fjellområdene som bestemmer hvordan kunnskapen fra prosjektet skal brukes videre. 

– Det er selvsagt krevende å balansere bruk og bevaring på en god måte, sier Strand.

– Jeg tviler likevel ikke på at man kan funne fram til løsninger som gagner alle parter gjennom samarbeid og et godt kunnskapsgrunnlag.

Han legger vekt på at tiltakenes legitimitet er avhengig av at forvaltning og brukere har en felles kunnskapsplattform.

– Det håper jeg vårt prosjekt har bidratt til. Uten en felles forståelse av det reelle handlingsrommet vil villreinen fortsette å tape terreng.