Landsmøtet mente at organisasjonen har modnet tilstrekkelig etter 27 år til å kalles ”Kvinner i Skogbruket”! Det var en meget engasjert forsamling som tok for seg styrets forslag til navneendring ved landsmøtet på Sortland i Vesterålen. Under debatten ble det hevdet at organisasjonen er blitt «voksen, men langt fra hogstmoden!»
Skogeier Anne Herud fra Sollia har i alle år vært aktiv i organisasjonen "Jeneter i Skogbruket". Organisasjonen har nå endret navn og Anne er fortsatt aktivt med. 

 

Organisasjonen har gjennom sin levetid funnet sin form som politisk pådriver, motivator, kunnskapsspreder og nettverksbygger, og landsmøtet fant at det var på tide å synliggjøre dette. Styret argumenterte blant annet med at vi allerede har det «voksne» navnet på engelsk, og opplever at det gir oss tyngde i internasjonale sammenhenger, samt at forventningen til oss ut fra dette navnet stemmer bedre overens med hvordan vi selv oppfatter organisasjonen.

Landsmøtet ga styreleder Solfrid Marthiniussen fra Drammen ny tillit, og nestleder og styremedlemmene på valg ble gjenvalgt. Cecilie Ziener Thronsen fra Telemark ble valgt inn som ny første vara til styret.

Temakonferansen lørdag og søndag var spekket med interessante inntrykk for deltakerne fra hele landet. Det profesjonelle skogbruket i Lofoten og Vesterålen er mye mindre enn for eksempel i skogfylket Hedmark, men både kvalitet og vekst på trevirket vi fikk se under befaringen imponerte. Det at det drives profesjonelt skogbruk er viktig både økonomisk og for klimaet. Områder i nord trenger også en «klimaskog» som binder CO2, og da er det viktig at det plantes treslag som trives i det nordnorske klimaet. Et skogsfelt på Andøya som ble plantet i 1936 viste store forskjeller mellom norsk gran og sitkagran. De høyeste trærne med sitkagran var 30 m, mot 20 m for norsk gran. Sitkagrana produserer dobbelt så stort volum pr areal, og kvaliteten på trevirket er like god som hos norsk gran.