Kristine Bonnevie - vår første kvinnelige professor, utnevnt i 1912

Kristine Elisabeth Heuch Bonnevie (1872-1948) hadde Johan Hjort som lærer (Johan Hjort (1869–1948), norsk fiskeribiolog og vitenskapsmann). Hjort hadde holdt kurs for realfagsstudentene i mikroskopi og sammenlignende anatomi.

Bonnevie skrev arbeider om sjøpunger fra den norske Nordhavsekspedisjon og om hydroider. Bonnevie hadde studieopphold hos Arnold Lang i Zürich og Theodor Boveri i Würsburg. Her begynte hun å studere utvikling av kjønnsceller som var utgangspunkt for hennes doktorgradsavhandling (1906). Hun ble i 1912 den første kvinnelige professor i zoologi, ansatt ved Zoologisk laboratorium, i fagområdet alminnelig zoologi. Det omfattet embryologi og komparativ anatomi med arvelære. Hun gjorde omfattende studier av arvelige misdannelser (polydaktyli) i bygder i Norge, blant annet i Imsdalen. Derfra sporet hun i USA en familie som var arvelig disponert for å føde barn med seks fingre og tær. Hun gjorde en rekke vitenskapelige studier av fingrenes papillemønster, bl.a. med alle fingeravtrykkene ved Kristiania politikammer.

Bonnevie ble også i praksis bestyrer for Institutt for arvelighetsforskning opprettet i 1916 i lokalene til Zoologisk laboratorium. Zoologen og amanuensis Gudrun Ruud ble Bonnevies nære medarbeider. Gudrun Ruud (1882-1958) hadde studieopphold hos zoologen Ross Granville Harrison og forskningsopphold hos Hans Spemann, og skrev en avhandling om sanseorganene på huden hos havmus og svarthå. Hos liten vannsalamander studerte hun kimutviklingen. Hos amfibielarver kunne hun ved transplantasjoner studere morfologi og symmetri.

Kristine Bonnevie engasjerte seg for studentenes interesser bl.a. under første verdenskrig, og la grunnlaget for studentresteurantene. Også i okkupasjonsåra 1940-45 engasjerte hun seg i spørsmål om studentenes velferd.

Hun ble tidlig innvalgt som medlem i Det Norske Videnskapsakademi, og det var på vegne av Vitenskapsakademiet at hun forsommeren 1935 skulle besøke Sørnesset og avlegge rapport, og hun arrangerte samtidig en feltekskursjon til Sørnesset - som da ble overtatt ved testamentarisk arv fra døtrene til avdøde professor Cato Maximilian Guldberg, som hadde kjøpt gården i midten av 1880-åra.

Foruten Kristine Bonnevie selv, var amanuensis Gudrun Ruud fra Zoologisk laboratorium med som hjelpelærer. Vitenskapelig assistent Per Høst var med som erfaren feltzoolog. Han ble senere kjent som dokumentarfilmregissør og laget reiseskildringer fra eksotiske strøk. Filmene ble vist på kinoer på 1940-tallet og utover. Blant annet laget han dokumentarfilmen "Galapagos" (1955) sammen med Thor Heyerdahl, og den kjente filmen "Same Jakki" (1957). Dessuten var ornitologen, cand.mag. Yngvar Hagen (egen artikkel) med som medhjelper under feltarbeidet, også han allerede en dyktig feltzoolog. Senere ble han leder av Statens viltundersøkelser på Ås.

Studentene var Thoralf Bjanes, Gunnar Skånes, Edvard Barth (egen artikkel), Knut Schmidt-Nilsen (professor/dyrefysiologi og æresdoktor ved NTNU (1994))og Thor Heyerdahl som den yngste i flokken. Alle satte spor etter seg i faglig sammenheng.

Kristine Bonnevie var dyktig faglig og en inspirerende foreleser og veileder. Hun stilte store krav til eget arbeid, og var gjennom dette et forbilde for studentene og satte en norm for å vise initiativ, faglig fantsi og standhaftighet med hensyn til å gjennomføre planlagte undersøkelser. Hun lot etter seg gode vibrasjoner på Sørnesset.

BB