Krageren - en norsk geværsuksess
Publisert 28.10.2013 00:44
I forbindelse med Sollia skytterlag sitt 150-årsjubileum kommer Sollia.net med noen småsaker knyttet til lagets historie eller historiene knyttet til utstyr som skytterne brukte. Her kommer stoff omkring det geværet som ble brukt i alle skytterlag fram til Saueren kom i 1990. Ja, enkelte fortsatte i mange år å bruke den gamle hederskronede Krager'n. Og i mang hjem står det nok en og annen Krager i et våpenskap eller stuet bort i et skap.
Du finner tidligere artikler ved å søke på Sollia skytterlag i søkerfeltet øverst til høyre. Her får du alle artiklene som er lagret under Sollia skytterlag uansett tema. De historiske artiklene befinner seg inne i rekka av artikler. God fornøyelse!
"Krageren" – en norsk geværsuksess
Krag-Jørgensen er et gevær med kaliber 6,5 mm som ble patentert i 1887 av konstruktørene, felttøymester og oberst Ole H.J. Krag (1837-1916), og korpsbørsemaker Erik Jørgensen (1848-1896). Det har vært hovedvåpen i den danske, den amerikanske og den norske hæren. Geværet har også vært hovedvåpen ved konkurranseskyting i Det frivillige skyttervesen, og det har vært mye brukt til jakt inntil 1974 da det kom for høye krav om anslagsenergi for jaktvåpenammunisjon, og geværet av sikkerhetsgrunner ble forbudt brukt til jakt. Det ble til sammen produsert ca. 250 000 geværer for bruk i Norge.
En tidlig tegning av Krag-Jørgensen-geværet viser geværet, bajonetten, låskassa og den spesielle magasinløsningen.
Topp moderne
Krag-Jørgensens gevær var topp moderne og et av sin tids beste armégeværer. Vekten uten bajonett var 4,0 kg, og patronene veide 23,45 g. Patronen var utprøvd av et norsk ekspertutvalg, og senere tatt i bruk som militærpatron i Norge og Sverige.
Våpenet kan ha 5 patroner i magasinet og én i kammeret. Det opprinnelige feltsiktet hadde en sikteinndeling inntil 2200 meter. Under konkurranseskyting kunne geværet etterlades ved hjelp av en spesiell hurtiglader.
Hovedvåpen for Forsvaret
Hovedvåpen for Forsvaret
Krag-Jørgensens gevær ble brukt som hovedvåpen i det norske forsvaret fra 1894og fram til den tyske invasjonen i 1940. Fra 1892 til 1903 ble Krag-Jørgensens gevær brukt som standardgevær i den amerikanske hæren. Våpen ble produsert på lisens ved Springfield-fabrikkene under navnet US Magazine Rifle, Model 1892. Over en halv million rifler ble produsert over en seksårs-periode. Krag-Jørgensens gevær var også armévåpen i den danske hæren fra 1889.
Magasinet lå under kammeret og kunne fylles på fra siden. En fordel ved magasinløsningen var at man kunne fylle på ammunisjon uten å lade geværet eller åpne sluttstykket. Ladingen av magasinet var også hurtig og enkel, noe som blant annet førte til at Krag-Jørgensen geværet utmerket seg i hurtigskytingskonkurranser som stang- og felthurtigskyting.
Konstruksjonen av Krag-Jørgensens gevær kom etter at ulike armégeværer ble betydelig forbedret på slutten av 1860-åra. Det ble skapt konstruksjoner med mulighet for større ildhastighet og bedre treffsikkerhet. Oppfinnelser som metallpatroner og bedre baklademekanismer forbedret ildhastigheten, mens patroner med sterkere kruttladning ga flatere kulebane og bedre treffsikkerhet. Spesielt etter den fransk-prøysiske krigen 1870-71ble mange nye geværkonstruksjoner lansert.
I 1880-åra ble det klart at også det norske forsvaret trengte et moderne våpen, og dette førte til oppfinnelsen av Krag-Jørgensens gevær.
De første til Sollia
De første kragerne kom til Sollia skytterlag allerede i 1890-åra. Da var det færre våpen produsert enn et som etterspørselen tilsa. krakskytterne fikk dermed et fortrinn i forhold til de som brukte eldre våpentyper.
Den gamle skytebanen på Skarven la grunnlaget for lagets aktivitet. Her fra avslutning av en stående serie. Fra v. Rolf Øvergaard, "Mobro" Ole P Moen fra Nordre Moen og Per S Moen fra Søre Moen.
Feltskytinger ble lagt til ulike områder i bygda, og helst slik at skytterne ble kjent med terrenget der det kunne være aktuelt å stoppe en fiende på framrykning. Bilder viser en feltskyting i Småmyrene ved Atnbrua tidlig på 1950-åra. Framst ser vi Rolf Øvergaard.
Feltskytinger ble lagt til ulike områder i bygda, og helst slik at skytterne ble kjent med terrenget der det kunne være aktuelt å stoppe en fiende på framrykning. Bilder viser en feltskyting i Småmyrene ved Atnbrua tidlig på 1950-åra. Framst ser vi Rolf Øvergaard.
Den sterke skytterlagsbevegelsen ga norske forhandlere en betydelig "kjøttvekt bak geværer" under forhandlingene med svenskene i Karlstad i 1905. Det ble en fredlig løsning, og raskt kom selvstendighetssymboler inn på premier i Det frivillige skyttervesen
