Fossedagene 2012 er historie. På Sollia.net prøver vi å bringe bilder og stemningsrapporter fra ulike deler av arrangementet. Fra alle hold kommer det positive tilbakemeldinger: været viste seg fra sin beste side – bare en liten koseskur søndag mens turfolket hadde rast i gapahuken ved Nordre Atna. Ellers sol og varme vi knapt har sett maken til før i sommer. Godt vær gir glade mennesker.

Arrangementet på Amperhaugen vil bli husket lenge. Tunet i seg selv er et arrangement verdig, og med utmerkelsen – den 127. Olavsrosetildelinge fra Norsk kulturarv – setter Sollia også på Olavsrosekartet. Kanskje kan det komme flere tildelinger i framtida – det er flere som kan strekke seg for å oppnå slik ære.

Prisvinnere stod fram i tur og orden – og er velbegrunnet presentert. Gjester med miljøvernminister Bård Vegard Solhjell i spissen ga arrangementet en solid offisiell støtte.

 

Kunsutstillingen på Jomsborg traff publikum på en helt spesiell måte – gode arbeider fra fire fremragende utøvere: sølv, tekstil, maleri og grafikk. Takk til Unni Skurdal, Britt Utti Huse, Rolf Nerli og Ståle Blæsterdalen.

 

Bodene som Nasjonal Turistveg Rondane brukte på markedsplassen fortjener all ros, både for utformingen og for innholdet lokal mat, Atnaøl, konfekt, og en serie håndverksprodukter. Mange lommebøker kom flittig fram og sedlene fant nye eiere.

 

I tre opptredner nøt publikum årets sensasjon innenfor lokal- og nasjonal tradisjonsmusikk – ikke som feleslåtter og trekkspillmusikk denne gang. Nei, her fikk vi oppleve vår egen musikktradisjon omformet til dagens musikkbilde innenfor en særlig spennende gren av jazzen. To konserter på Jomsborg og innslag i publikumsprogrammet på Amperhaugen lørdag brakte Ole Eggens Bukkehornlåt og Peder G. Liens bånsuller hjem til Sollia.. Dette var jazz nærmere sin opprinnelige form slik jazz har røtter i bluesmusikken som de afrikanske slavene utviklet da de ble bortført til Amerika, enn de triste jazztonene som holder mange borte fra en tillyst jazzkonsert. I begynnelsen var jazzen en ren rytme- og dansemusikk, og rytmen var det vesentlige. Musikken kom fra brassbandene på slutten av 1800-tallet, og det var ofte ragtime-musikk, eller marsjer man gjorde dansbare.

 

I Norge begynte jazzen sitt fengende inntog tidlig i 1920-åra med solliværingen og storelvdølen Svein Øvergaard blant de fremste pionerene. Han turnerte i USA og Europa, og hadde spillejobb på de mest fasjonable kjendissteder. Han introduserte jazzen til Sollia de åra han bodde her etter krigen, og lærte en hel generasjon til å åpne sin musikksmak for mer enn masurka og vals.

 

På midten av 1970-åra kom det ut en sensasjonell jazzplate i Norge. Østerdalsjazz! Den er nå plassert som nr 20 i den viktige kanoniseringen av rytmemusikk. Plata var det atnaværingen Torgrim Sollid som stod bak - sammen med bl.a. Jan Garbarek og Bjørn Alterhaug i gruppa Søyr.

 

Etter påtrykk fra mange hold har Torgrim Sollid på nytt samlet en gruppe av våre fremste instrumentalister og vokalister til en konsertserie i regi av Musikk i Hedmark.

I to kvelder under Fossedagene spilte Østerdalsmusikk til konsert på Jomsborg. Konsertene ble en intim syntese syntese av østerdalsk musikktradisjon og spente over nye arrangementer, sammenstillinger og konfrontasjoner av veldokumentert tradisjonstonemateriale. Bånsuller, setertoner, bukkehornsignaler, halling, sjenkemarsjer og polsdanser med alle dramatiske og romantiske innslag som Østerdalsnaturen gir.

 Her fornemmet vi tømmerfløtere i vill kamp med tømmerlunner i fossefallene, toner syngende som i stålmeier på islagte tømmerveier i sprengkulde, vare toner i lengt mot sommernatta, eggende danserytmer og stilige brudemarsjer. Dessverre gikk alt for mange glipp av opplevelsen!

Takk til Torgrim Sollid, Birger Mistereggen, Sigurd Hole, Tom Lund  og Guro Gravem Johansen og Østerdalsmusikk.