Som en opptakt til både den 28.juli med tur til Vuludalen og Fossehelga 30.08 - 1 & 2.september publiserer vi denne artikkelen.

 

Denne skulpturen av kong Øystein Magnusson  fra  Munkeliv kloster er Norges første kongeportrett. Han regjerte i 20 år fra 1103 til sin død i 1123. Han var født på Hustad i Romsdalen som sønn av kong Magnus Berrføtt og en navnløs kvinne «av lav byrd». Romsdalsfjorden var for øvrig utskipningshavn for innlandsbygder som Sollia. Kong Magnus var gift med Ingebjørg Guttormsdatter fra gården Steig i Sør-Fron, for øvrig med rettigheter i Atnsjøen. Ingebjørg var den ene av de to norskfødte dronningene fra sagatiden. De hadde dattera Maria. Hun ble gift med Gudbrand Skavhoggsson og fikk sønnen Olav som ble oppfostret i hennes hjemtrakter. Han tok kongetittel, men tapte viktige slag i sitt opprør mot jarl Erling Skakke som regjerte mens sønnen Kong Magnus Erlingson var liten. Olav fikk tilnavnet Ugjæva som betyr den uheldige.

 Infrastrukur

Kong Øystein er kjent for å bygge ut viktige infrastrukturer hjemme, mens halvbroren Sigurd var i Jerusalem. Det var da forlengst etablert et veinett mellom landsdelene, ennå i dag kan vi følge Blesterveien østover til de gamle norske landskapene i Sverige. Det var på fjellovergangene Dovrefjell og Filefjell at Øystein lot bygge fjellstuer. Har tok også grep i Lofoten ved å bygge kirke og havn i Vågan (Kabelvåg) og rorbuer til fiskerne - dermed fikk de bedre forhold og kunne øke fangstene som ga grunnlag for økte skatteinntekter. Fra sitt sete i Bergen eksporterte han tørrfisk til land sør i Europa mot god betaling. Der likte bemidlede folk å spise seg mette på fisk i fastetida. Det er kjent at Øystein gjorde sitt til å sikre norsk herredømme over Jemtland, noe som ble fullført senere under Kong Sverre.
Hva var interessant med å ha herredømmet over Jemtland?
Jo, tilgang på enorme ressurser på jern fra myrmalmsblestring, fisk, pelsverk, horn, huder og kjøtt fra elg og rein. Dette tilsvarer også den store produksjonsperioden med jernutvinning i Sollias fjelltrakter. Dessuten viser fangstanlegg for elg, rein og fisk at Kongen som eier av den kjempestore Østerdalen allmenning høster matnyttig vilt og fisk for utførsel fra fjellviddene og fiskevannene. Ennå i dag lever navn som Fiskerveien som går på tvers av dalførene.

 Vuluvollene - et gammelt veikryss

Som Lars Otto Wollum skrev i innledningen til Vollsetrene er Vuluvollene er et gammalt vegkryss fra før middelalderen. Der kryssa farleier nord-sør og øst-vest. Historikeren Arne Dag Østigaard peker på at veikrysset var strategisk så viktig at 1600-tallsdokumenter visst nok fremdeles er hemmelige. Han skriver også at garden Kveberg i Alvdal trolig er det gamle høvdingsetet som holdt kontrollen med de store innlandsressursene. Så må kongens mann ha bodd der.

Ny forståelse 

Dette skaper et nytt ståsted for å forstå middelalderen i Nord-Østerdalen, og hva mer er, det gir også et grunnlag for å forstå og forklare hvordan det kunne ha seg at både Kviknegruva og Rørosgruva kom på fote så raskt med en overmåte viktig infrastruktur knyttet til veier og transportforhold.  Veier og kvilesteder var for lengst etablert, blant annet dobbeltbua i stein på Vuluvollene. Instruksen for rideveiene krevde at veiene skulle være ryddet slik at soldater kunne ri med spydet på tvers av salen.