Prost i Sør-Østerdal prosti Sevat Lappegard feide all tvil til side når det gjaldt fullmakter og ansvarsforholdene knyttet til hvordan den tidligere kirkevergen i Stor-Elvdal hadde utført jobben sin under sitt vitneprov.

Måten kirkevergen hadde drevet virksomheten på ble beskrevet som "utenfor alle fantasier". Og Lappegard ga retten en leksjon i fakta som virkelig satte tingene ettertrykkelig på plass.  

1. Det er bare vedtak gjort i Kirkelig Fellesråd som gir kirkevergen rett til å forta seg disposisjoner i regi av Kirkelig fellesråd. De økonomiske transaksjonene skal kun skje etter vedtak her. Fellesråd kan her gi et handlingsrom av begrenset størrelse. Økonomien her er underlagt både regnskapsplikt og revisjonsplikt.

2. Kommunene - her Stor-Elvdal kommune - oppnevner gjennom vedtak i kommunestyret sitt medlem av Kirkelig Fellesråd. I den aktuelle perioden fra 2001 - 20012 var det ordfører Sigmund Westad som satt som kommunenes representant i Kirkelig Fellesråd.

3. Det kirkelige fellesrådet får sine midler fra kommunen - beskrevet i deres budsjettvedtak. I tillegg har det inntekter fra festeavgifter og statlige tilskudd. Inntekter utover dette kan ikke Kirkelig Fellesråd ha. Alt dette skal føre på en egen konto som fellesrådet til enhver tid har fullt innsyn i og som er underlagt regnskaps- og revisjonsplikt. Inntektene her skal kun brukes til ren drift innenfor Kirkelig fellesråds område. Kirkelig Fellesråd skal kun operere med og innenfor egen konto.

4. Menighetsrådene derimot som er valgt innenfor det enkelte kirkesogn, står mye friere når det gjelder sin økonomi. Men det er bare menighetsrådet selv som kan gjennom vedtak om disponere disse midlene. Menighetsrådene skal også kun operere med og innenfor egen konto

Lappegard påpekte innledningsvis det uheldige som lå i at kirkevergen på egen hand hadde innført en praksis som fravek alle disse punktene. Driftsmidler ble også brukt til investeringer, noe det ikke er hjemmel for.

Som et sjokk

Det kom derfor som et sjokk på Lappegard da han i 2012 ble kjent med at:

- kirkevergen hadde opprettet en egen Visakonto som ikke var kjent av hverken Kirkelig Fellesråd eller menighetsrådene.

- kirkevergen hadde nemlig åpnet mulighet for og i praksis disponerte både denne "ukjente" Visakontoen og den lovpålagte driftskontoen til Kirkelig fellesråd samt menighetsrådenes kapitalkonto og driftskonto. Disse disponerte sjøl under ett. Penger ble hentet der de var å hente uten at det forelå noen formelle vedtak. Her var det mao fri flyt av penger uten at noen reagerte på dette. Sjøl ikke det kommunale medlemmet av Kirkelig fellesråd, revisjonen av dette regnskapet og kommunerevisjonen var kjent med dette.

- kirkevergen leverte tilsynelatende fiktive regnskap til hvert av menighetsrådene med oppstillinger om hvordan den økonomiske situasjonen burde ha vært med tallmessige oppstillinger som syntes rimelige. Men det ble ikke framlagt noe kontoutskrift som hadde fortalt at menighetsrådene etter hvert var å betrakte som "raka fant". Her ble det etter hvert avdekket et stort underskudd.

- flere av de ansatte hadde videreført en praksis fra tidligere der de på mange måter drev en "butikk i butikken". På egenhand og med provisjon fra salg av gravstøtter, salg av blomsterkasser etc. mottok de penger som ble holdt utenfor regnskapet til Kirkelig fellesråd og som de delte mellom seg uten at de hverken innberettet til skattemyndighet eller betalt arbeidsgiveravgift. Alle posteringer her gikk via den "ukjente" VISA-kontoen. Det samme gjaldt også innkreving av festeavgifter som er ei oppgave som er tillagt Kirkelig Fellesråd og som derfor skulle vært ført på deres egen konto.

Dette gjorde da at Visakontoen og de tre typene konti fra Kirkelig Fellesråd og menighetsrådene ble drevet som en enhet og fungerte nærmest som en "Zareptas-krukke". Det er bare det at pr. i dag har dette opplegget alene akkumulert et underskudd på nesten fem million kroner. Og alle den tid dette har vær drevet som en "Butikk i butikken" antydet Lappegard at Kirkelig Fellesråd på denne måten hadde tapt inntekter på kr. 200-250 000.

Noe av elendigheten har sin årsak i den systematiske sammenblanding av drftsutgifter og investeringsutgifter. Kirkevergen hadde på egenhand og uten vedtak i Kirkelig Fellesråd satt i gang med prosjekter som hadde en betydelig investeringsramme. Utvidelse av Koppang Kirkegård ble her brukt som et eksempel.

"Illegale" metoder

Lappegard sa videre at denne butikk i butikken-praksisen var en illegal måte å skaffe midler på til sjøl et godt formål. Han gjorde det klart at et kirkelig fellesråd ikke har lov til å ta opp lån. Det er og blir en kommunal oppgave å bevilge penger til slike investeringsformål. Et kirkelig fellesråd kan derimot eie f.eks. en barnehage, og f.eks. skille det ut som et AS og på det grunnlaget låne penger til investeringer. Men det skjedde aldri.

Ingen kontroll

Lappegard refererte til at det hadde vært få møter i arbeidsutvalget i Kirkelig fellesråd i Stor-Elvdal, ting var igangsatt uten vedtaksdekning og bemerket at ordføreren Sigmund Vestad som hadde sittet i dette fellesrådet i 12 år, burde ha oppdaget disse uregelmessighetene eller kommet med innsigelser.
H.S./J.Ø