Kommunenes fallviltgrupper
Fotråte (klauvråte) hos villrein. Hjelp oss å forstå hva som skjer.
Villreinen er tilpasset et liv i absolutt marginale omgivelser. Fragmenterte leveområder,
klimaendringer og økt ferdsel, dette er noe av utfordringene dyrene står overfor. Nå har det dukket
opp en ny utfordring, - sykdommen som blir kalt FOTRÅTE (KLAUVRÅTE).
I samarbeid med Veterinærinstituttet har vi startet et prosjekt for å kartlegge sykdommen. Vi
trenger din hjelp!

Veterinærinstituttets beskrivelse av sykdommen:
Sykdommen skyldes en infeksjon av bakterien Fusobacterium necrophorum. Bakterien kommer inn
gjennom en rift i nedre del av foten og skaper en lokal betennelse. Derav navnet «fotråte». Dyret vil
halte på den infiserte foten. Betennelsen kan utvikle seg og angripe seneskjeder, og også ledd og
beinvev. Tilstanden vil da kunne få et kronisk forløp, med varig invalidisering. Dyr som er angrepne
på mer enn ett bein, vil trolig fort bukke under. Enkelte dyr vil sannsynligvis også kunne dø av
blodforgiftning. Denne infeksjonen er trolig en viktig årsak til halthet hos rein i mange av
villreinområdene våre.

Sykdommens kjente utbredelse.
I Rondane Sør opptrådte det i 2007 et større utbrudd med mange angrepne dyr, og i 2008 ble det
påvist en del tilfeller i Rondane Nord. I alle etterfølgende år er det, med unntak av 2013, påvist
tilfeller av fotråte i Rondane-populasjonen. Også i 2013 opptrådte det sjukdomstilfeller som høgst
sannsynlig var fotråte, men dessverre ble det ikke sendt inn materiale til Veterinærinstituttet dette
året. I 2011 ble sjukdommen for første gang påvist i Nordfjella villreinområde, og i 2013 i Rendalen.
Vi har også fått melding om sannsynlige tilfeller i Knutshø.

Til deg som årets villreinjeger:
Du kan treffe på halte dyr.
Dersom det er et dyr du har kort for, anbefaler vi at du forsøker å felle
dyret og ta det på kortet ditt. Da gjør du forvaltningen en tjeneste. Dersom dyret har infeksjon i
bare en fot, og allmenntilstanden ellers er god, kan kjøttet trygt benyttes på vanlig måte. Hardt
angrepne dyr bør ikke benyttes.
Treffer du på syke dyr du ikke har kort for, anbefaler vi følgende:
Dersom dyret følger flokken uten store problemer, anbefaler vi at du lar det gå. Treffer du på dyr som går alene, og som har store problemer med å bevege seg, er det sannsynlig at dyret er «påført store lidelser» OG «ikke kan leve eller bli friskt». Forskriftens krav til å avlive dyret er dermed oppfylt, og vi anbefaler avliving. Etter avliving varsler du oppsynet med en gang, i henhold til jegerinstruksen. Dersom dyret er en voksen
bukk og du er på jakt etter 15. september, bør du ikke foreta avliving med mindre du tydelig ser at en
fot er hoven. Dette fordi det kan være vanskelig å avgjøre om bukken er syk, eller om den bare er
medtatt etter de til tider voldsomme aktivitetene i forbindelse med brunst.
foto Chr. P. Mathiesen