Klokketårn
Er det mange klokketårn igjen?
Bildet over fra Storbekkmoen
Matklokke, gardsklokke eller stabbursklokke? Kjært barn har mange navn. Her er en matklokke på stabbursbygningen på Nedre Modalen på Mogrenda. Brukere Kari Mette og Røy Brænd . Foto: Øyvind Arne Lien
«Jeg trudde det var kirker alt jeg så», sa jenta. Hun kom fra ei vestlandsbygd og skulle ta seg tjeneste i Ringsaker. (Fritt sitert etter Alf Prøysens stubb Matklokka.)
Sitatet over viser at klokketårn ikke var vanlig over alt i Norge. Det viser også at på Hedmarken kunne de små tårnene måle seg med kirketårnene med hensyn til form og detaljrikdom. Etter at klokkene gikk ut av bruk har det vært merkelig stille om tårn og klokker. Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune har dratt i gang et arbeid med å få registrert alle de flotte klokketårnene. Arbeidet er startet på Hedmarken der Prøysen kom fra. Kommunene, lokale lag og foreninger er viktige samarbeidspartnere i den praktiske gjennomføringen.
Åpent seminar om matklokkene
20. oktober arrangerer vi i samarbeid med Disen kolonial et nasjonalt Breidablikk-seminar på Hedmarken. Både nasjonale og lokale innledere tar opp flere tema rundt matklokkenes status, bruk, klang og ulike typer klokketårn.
Kontakt:
Karoline Finstad Vold, tlf. 62 55 12 30, e-post: fmhekfv@fylkesmannen.no.
