Klimatapport

Publisert 23.02.2016 18:38

Furutømmer fra Hattlia, Sollia foto Jo Øvergaard
Et utvalg som m har vurdert landbrukspolitikken i lys av FNs klimapanels siste rapport, er tydelige på at tiltak for økt produksjon, uttak og bruk av trevirke er viktige for klimaet.

Image of Landbruk_klimaendringer_forside_web

Utvalget ble nedsatt som en oppfølging av jordbruksoppgjøret i 2014, og fikk i oppdrag å vurdere norsk klimapolitikk på landbruksområdet opp mot ny kunnskap som framkommer i FNs klimapanels 5. hovedrapport.

 

Utvalget skulle også vurdere hvilke muligheter og utfordringer klimaendringene vil gi for norsk landbruk. Utvalget besto av representanter fra Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Miljøorganisasjonen Zero, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Skogeierforbund. 

 

Klimatiltak i skogbruket
Utvalget viser til at FNs klimapanel er tydelige på at det ikke er mulig å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader uten en dramatisk reduksjon i utslippene av CO2, og at det ikke er mulig å få til dette uten bruk av meget store mengder biomasse. 

 

Klimapanelet viser videre at det er en forutsetning for å nå 2-gradersmålet at karbonnegative løsninger tas i bruk i stort omfang utover i perioden mot år 2100. De løsningene klimapanelet vurderer som mest aktuelle er storskala skogplanting, lagring av biokull i jord og bioenergi kombinert med fangst og lagring av CO2. 

 

FNs klimapanels 5. hovedrapport underbygger og forsterker dermed vektleggingen av skogens rolle i klimapolitikken. En aktiv utnytting av mulighetene for produksjon og bruk av biomasse vil være avgjørende for å kunne begrense den globale oppvarmingen til 2 grader.

 

Utvalget har en rekke anbefalinger om hvordan dette bør følges opp i norsk politikk. Det kan være spesielt grunn til å trekke fram følgende:

  • Tiltak for å øke skogens karbonlager (planting på nye arealer, tettere planting, planteforedling og gjødsling) må øke betydelig i omfang dersom Norge skal ta sin forholdsmessige del av ansvaret for det globale behovet.
  • Det er behov for økt mobilisering av biomasse fra skogen. Det er derfor behov for økte investeringer både i opprusting av eksisterende skogsbilveier og i nybygging for å få tilgang til skogressursene på en effektiv måte. Behovet for nybygging gjelder særlig i plantet skog på Vestlandet og i Nord-Norge. Tilskuddsordningen bør stimulere til et rasjonelt veinett på tvers av eiendomsgrensene.

Utvalgets vurderinger av skogsbilveier (som også Klima- og miljødepartementet og Zero står bak) er dermed stikk motsatt av hva grønn skattekommisjon la til grunn. 

 

Utvalget har også flere anbefalinger knyttet til økt bruk av trevirke (som materialer, bioenergi og biodrivstoff).
Klimatilpasning i skogbruket

 

Utvalget slår fast at den forventete klimaendringen vil skape betydelig utfordringer for skogbruket. Dette er bl.a. knyttet til økt fare for stormfellinger og større angrep av både «gamle» og «nye» skadegjørere. Klimaendringene vil også skape driftstekniske utfordringer, bl.a. knyttet til kjøreskader i terrenget. 

 

Det er verdt å merke seg at utvalget bl.a. konkluderer med at det spesielt vil være et behov for økte investeringer i ungskogpleie, og at et godt utbygd bilveinett av tilfredsstillende kvalitet vil være viktig også for å møte de forventete klimaendringene. 

 

Landbruk og klimaendringer - rapport fra arbeidsgruppe, finner du her: 

- See more at: http://w