Ordren om å utføre sabotasje både mot Dovre- og Rørosbanen ble iverksatt mot forhåndsregonoserte mål av Grebe. Natt til 6.januar 1945 skulle det skje samordnet etter ordre fra London.
Tungvannssabotøren -70 år i dag siden Vemorkaksjonen - Hans "Kyllingen" Storhaug hadde fått plukket ut 2 solide karer fra Milog i Sollia til å bli med på jernbanesabotasje mot Rørosbanen.  Dette var Bjørn Gundersen fra Mogrenda, forøvrig NK i Milorg Sollia og Helge Nesset fra Atnbrua. Han troppssjef og kontaktperson for Grebe -karene i Sollia. Begge hadde vært med i organisert motstansarbeid helt fra den spede bynnelsen. Helge fra sommeren 1940. Bjørn fra 1941 da det hele kom inn i fastere former.

Milorg i Alvdal fikk i oppdrag å ta seg av to mindre bruer; over Tronsåa og ved Nyeggen i nærheten av Kveberg. Til jobben var i god tid tatt ut Lars og Ola Holen, Alv, Kåre og Ola Kveberg og Ivar Steihaug. De fikk spesialopplæring av Oddvar ”Oskar” Dobloug.

Bjørn Gundersen ble nå innviet at det låg speialsoldater i fjellet. Han hadde møtt Dobloug flere ganger allerede. Men han som andre skulle vite minst mulig .Han hadde fått beskjed  - trolig ved at Dobloug la turen innom ham "Oskar"  på sin vei ned til  Koppang. Hans oppdrag var å sprenge Tres-brua nord for Koppang. om å møte hos Helge på Nygård ved Atnbrua

Nesset og Gundersen var seige og modige karer og som hadde fått spesialopplæring i bruk av sabotasjemateriell. Kyllingen som ledet turen, visste at han hadde med seg 2 sterke karer til å bære sprengstoffet. Dessuten var det «å få gjort noe»  en skikkelig oppmuntring for karene fra Sollia.

Bjørn Gundersen  hadde gått på ski fra Mogrenda «over Åsa» til Nygård. . Allerede en bra skitur.   Så var det videre på ski innover «i Enget å norøver Grytær’n åt Hølmsjøen" Der møtte de Storhaug, sjefen for dette oppdraget. Alf "Per" Graven og Hans "Diplomaten" Lund var der også. De drev nå med flytting av hovedkvarteret til Ruudshytta.

Med Kyllingen i spissen gikk de søreøstover på østsida av Stor-Grytdalen, «milla Hatta» og til en lagringsplass som Kyllingen viste om . Grebe hadde nemlig fått et fallskermslipp i Gjømtbekkfløyet 1.juli 1944 . Der hadde de skjult sprengstoff og anna nødvendig sabotasjeutstyr like ved Reinsfjellhytta. De hadde  rent ned lia og gått bortover lia vestafor begynnelsen på vestsida av Glomma på Hanestad
De kom fram ved 3-tida om natta. Da viste det seg at Glomma gikk åpen.
– Ælva hadde renske seg etter en isgang, fortalte Helge senere. Da hadde sett at Glomma såg ut som et svart band nede i dalbunnen i frå oppi Grøttingsbratten. Men dette var en skikkelig strek i regninga. .  Omtrent der brua krysser Gloma i dag mått de konstatere at det var uråd å komme over uten båt. De de ikke var lokalkjente nok til å vite at nord i Grøtting-grenda var det både streng og båt som de lokale brukte.

Jernbanebrua over elva Kiva, som var deres mål for sabotasje, er like sørafor grendehuset «Kivatun».  Det hører med til historien at nettopp denne kvelden hadede det vært fest eller bryllup der. Så sjøl om klokka nå var 3 på natta hørete sabotørene  «liv» derfra. De hørte smellene fra de andre sprengningene. (Tresa-bru og Neggeen i Alvdal) rulle gjennom dalen. Festfolkene på Hanestad kan kanskje være glade for en kraftig salutt like ved seg....

De 3 vente noe slukøret skia om og tok fatt på den tunge lia.  Så bar de sprengstoffet tilbake til «dumpen» (skjulestedet) ved Reinsfjellhytta til senere bruk. Det var en slitsom tur. Minst 90 kilometer i luftlinje, i sterkt kupert skogs- og fjellterreng.
- Je sømne på do, så kje var je, fortalte Helge flere ganger om denne turen. - Vakne itte før ‘n far vekte meg om måran. Han hadde vett til ikke å spørre  sønnen hva slags "rangel" han hadde vært ute på.

London responderte på Grebe sin rapport  med at ”gitt ordre skal utføres”

Sjå ellers annen artikkel om Grebesabotasje her