Just Gjessing - ideolog for vern og forvaltning
Publisert 26.08.2012 05:36
Just Gjessing var ”fredsruss” i Oslo i 1945 og ble student ved Universitetet i Oslo samme år. Han fullførte studiet raskt, og ble cand.real. i 1950, med fysikk og matematikk som bifag og geografi som hovedfag. Samme år ble han vitenskapelig assistent ved Geografisk institutt, amanuensis i 1953, førsteamanuensis i 1958, dr. philos. i 1960 og professor i geografi 1961-93. Han var Instituttbestyrer ved Geografisk institutt i til sammen ti år.
Hans doktorgradsavhandling ”Isavsmeltningstidens drenering” på hele 492 sider, bygger på omfattende feltstudier i Rondane og Atndalen flere sesonger i 1950-åra. På mange måter fullførte han en lang serie av undersøkelser som mange forskere hadde gjort med dette emne som sentral problemstilling. Han opplevde professor Werner Werenskiold, se egen artikkel, som en stor inspirator, og Just utviklet seg til å bli en nasjonal kapasitet på sitt område.
Just Gjessing var blant de yngste i det faglig sterke naturvitenskapelige miljøet som drev feltstudier med utgangspunkt på Sør-Nesset dette tiåret. Men han bidro aktivt i de faglige diskusjonene om hvordan naturen ikke bare skal brukes eller vernes, men forvaltes etter klare mål og på en bærekraftig måte.
Han ble senere en aktiv talsmann for det synet at det ikke lenger var så opplagt at naturmiljøet han satte så høyt ville bli bevart på en tilfredsstillende måte. Som han sa selv: ”Jeg måtte gjøre noe!” Med bakgrunn i fredningsarbeidet for Rondane som stod sentralt i sørnessetgruppa, og med henvisning til inspirasjon fra 1968-tida, begynte han å se på naturen som det ikke lenger bare skulle forskes på, men var like viktig å forvalte. Naturvernet gikk mer og mer over fra vern av forekomster og urørt natur, til vern av hele leveområder og natursystemer nasjonalparkene føyer seg inn i denne tenkningen. Naturen og naturens prosesser måtte vernes best mulig overalt, hvor den enn finnes. Just så nettopp en utfordring i å bruke sin fagkunnskap til noe som kunne tjene mennesker. – I første omgang å tjene mennesker ved å bidra til å ta vare på menneskenes miljø – der det å ta vare på naturverdier er en viktig del.
I 1967 ble han medlem og fra 1971 formann i Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer ved Universitetet i Oslo. Denne fasen vil i etterkant best beskrives som et paradigmeskifte der hans fra 1970-åra arbeidet med konsekvensutredninger av vassdragsreguleringer og med Verneplan for vassdrag. Han selv fremhevet arbeidet med Verneplan III som meget omfattende og grundig, og for ham, både faglig og menneskelig utviklende. I 1975 tok han initiativ til opprettelse av Det nasjonale kontaktutvalg for vassdragsreguleringer, et samarbeidsorgan hvor alle landets universiteter og NLH deltok, som formann fram til avslutning i 1985, var medlem av Kontaktutvalget Kraftutbygging- Naturvern (Sperstadutvalget) 1971–81, Formann i ”Styringsgruppen for det natur-vitenskapelige undersøkelsesarbeidet i de 10-års-vernede vassdragene” oppnevnt av Miljøverndepartementet 1976–83 og ikke minst formann og medlem av komiteen under NTNF for forsknings- og referansevassdrag 1984–88. Atna er et av disse vassdragene.
Både under arbeidet med opprettelsen av Rondane nasjonalpark i 1962 og ved vassdragutbygginger senere, ble vurderinger basert på vitenskapelig arbeid vellykket, ifølge Gjessing ble det en suksess først og fremst fordi forskere greide å delta i prosessene på en konstruktiv måte: ”Vi presenterte det vi hadde å bidra med i en form som ble forstått, og kunne brukes, slik at det vi arbeidet med, og arbeidet for, ble integrert på en god måte i en helhet. – Vi ble hørt!”
Just var drivkraften bak opprettelsen av ressursgeografi som fag ved UiO, og begrunner sin inspirasjon med 1968-perioden da han opplevde et forsterket krav om ”frie studier” (frie studiekombinasjoner). I 1970-åra kom det stadig flere studenter som ønsket å ta hovedoppgaver hvor de kunne studere naturforvaltning – og mange uttrykte det slik at de ønsket å kombinere natur- og kulturgeografi.
Med sin faglige bredde og tyngde var det naturlig at han ble forfatter og redaktør av lærebøker i Norges geografi, medredaktør og bidragsyter til Det Bestes Store Norgesatlas, medredaktør og bidragsyter til Cappelens 5-binds Norgesverk, medlem av Råd for norsk kart- og oppmålingsvirksomhet 1977–83 og medlem av styringsutvalg for Nasjonalatlas for Norge 1979–88.
Et utvalg av publikasjonene
1953: Skuringsanalyse til belysning av isavsmeltningen ved Oslofjorden. Norsk geogr. Tidsskr. 14, 77-99.
1955: Orientering om noen isavsmeltningsstudier som er i gang i Østlandets fjelltrakter. Norsk geol. Tidsskr. 35, 187-197.
1956: Om iserosjon, fjorddal og dalende dannelse. Norsk geogr. Tidsskr. 15, 243-269.
1956: (J. Gjessing & T. Fjellang): Om løsmateriale og isskuring i strøket Akerdalen – Sognsvann – Maridalen. Skr. norske Vidensk.-Akad., Mat.-Naturv. Kl. 2, 83 pp.
1956: Om landmåling. Akademisk forlag. Oslo. 69 pp.
1960: Isavsmeltningstidens drenering. (The drainage of the deglaciation period). Ad Novas 3, 492 pp.
1977: (J. Gjessing, red.) Naturvitenskap og vannkraftutbygging. Kontaktutv. Vassdragsreg. Univ. i Oslo, rapport 3, med bidrag om:
· Naturvitenskap og kraftutbygging, pp. 5-11.
· Orientering om arbeidet med de 10-årsvernede vassdragene, pp. 112-116.
· Geomorfologi, kvartærgeologi, hydrologi, glasiologi, (klimatologi), landskapssystemer, pp. 123-134.
1977: Norges landformer. Universitetsforlaget, Oslo, 211 pp.
1980: (J. Gjessing, red.) Naturvitenskapelig helhetsvurdering. Kontaktutv. Vassdragsreg. Univ. i Oslo. rapport 20, med bidrag om:
· Naturvitenskapelig helhetsvurdering. Styringsgruppens målsetting og arbeide (med arbeidsplan og budsjett for undersøkelsesarbeidet i de 10-års vernede vassdragene), pp. 1-32. – Geofagenes betydning i naturvitenskapelig helhetvurdering, pp. 59-74.
· Helhetsvurdering – hvilke momenter bør det tas hensyn til, pp. 219-228.
1982: Vitenskapelige undersøkelser ved vassdragsutbyggingen i legalt, institusjonelt og faglig perspektiv, pp. 104-129 i: Vitenskapelige undersøkelser ved vassdragsutbygginger. Norsk hydrologisk komité, Miljøverndepartementet, Olje- og energidepartementet.
1983: (Medlem av utvalg og bidrag til): Verneplan for vassdrag III. NOU 1983:41, 192pp.
1983: (Formann i utvalg, bidrag til og red. sammen med P.E. Faugli): Naturfaglige verdier og vassdragsvern. NOU 1983:42, 376 pp.
1983: (Medlem av utvalg og bidrag til): Effektivisering av konsesjonsbehandlingen i vassdragsreguleringssaker. Rapport fra et utvalg nedsatt 30. april 1982. Avgitt til Hovedstyret i NVE i april 1983, 33 pp.
1984: (Medlemmer av utvalg B. Wingård, J. Gjessing, H. Holtan, V. Kismul, S.A. Mehli, J.A. Eie): Etablering av forsknings- og referansevassdrag. Miljøvirkninger av vassdragsutbygging, rapport 3, 42 pp.
1985: (J. Gjessing, red.) Forsknings- og referansevassdrag. Kontaktutv. for Vassdragsreg. Univ. i Oslo, rapport 84, og NTNF’s utvalg for miljøvirkninger av vassdragsutbygging, rapport nr. B13, 158 pp. med bidrag om: Forsknings- og referansevassdrag, pp. 2-10.
1990: Ressursutnyttelse, miljø og bærekraftig utvikling. Konseptuelle betraktninger, pp. 71-76 i: J. Gjessing og E. Barkved (red.): Miljø og utvikling, geografiske forskningbidrag. Geografi i Bergen Nr. 145.
BB
BB
