Sollia skytterlag ble stiftet 17. mai 1863. Dermed er vi inne i skytterlagets 150-ende år med aktiv drift.

 Sollia.net vil markere dette imponerende jubileet med en serie store og små  historiske glimt, bilder fra lagets ærerike historie og notiser om store og små begivenheter og aktiviteter nå i jubileumsåret.

 Før Sollia skytterlag ble stiftet konkurrerte nok folk i Sollia på sin lokale arena på ulike områder. Kanskje kommer vi tilbake til det etter hvert.

 

Organisert opplæring i idrett

De synlige konkurransene var helst mellom unge menn når de møtte former for organisert idrett under militær opplæring og øving. Da var det opplæring i skyting og våpenbruk, og i skiløperkompaniene som mange solliværinger var rulleført, var opplæring i militære ferdigheter  i skibruk og feltskyting blant de sentrale disiplinene. Mange unge møtte turn og gymnastikk som elementer i sin militære utdanning.

 Under forhandlingene på Eidsvoll i 1814 holdt oberst Hegermann en berømt tale som blant annet bidro til at vi fikk en alminnelig verneplikt. Som et ledd i borgernes dannelse foreslo han en nasjonal oppdragelse der ungdom fra det år de fylte 13 år skulle øves åtte dager hvert år i gymnastikk, skiveskyting og militære øvelser i skog og mark. I fjellbygdene, som Sollia, skulle disse øvelsene foretas på ski om vinteren.

 Den sivile idretten eksisterte knapt i organisert form før omkring midten av 1800-tallet. De første skytterlag og turnforeninger ble stiftet i 1840- og 1850-åra. Den nyvåknede interessen for kroppskultur, legemsøvelser og konkurranser hadde sine forbilder i oldtiden, og den skapte i løpet av få år et spirende idretts- og konkurransemiljø i landet. Også i vitenskap, åndsliv og kunst skjedde det store endringer nettopp på denne tida. Det gikk en nyskapningsbølge over Europa. Gjennom 1870- og 80-åra skjedde det samtidig en demokratiseringsprosess som endret det politiske liv.

 Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug ble stiftet i 1861. Professor i zoologi, Halvor Rasch, var med i det første styret. Han jaktet i Solliafjellene og er omtalt i J.A. Friis: Til Fjelds i Ferierne. Jæger- og Fiskerliv i Høifjeldene. Han var både skytter og jeger, og formidlet impulser fra hovedstaden. På den tida var det en økende bevissthet på det selvstendige norske og på evnen til å forsvare seg.

 

Halvor Heyerdahl Rasch  (sjå tdl.artikkel)(1805–83) brakte mange

impulser til Sollia. Han var professor i zoologi, og

regnes som idéskaperen av den første jakt loven,

og var en ivrig skytter og friluftsmann.  

Fra skytterplasser til skytebane

Sollia skytterlag ble stiftet 17. mai 1863, og ble tilsluttet Centralforeningen samme år.

 I tråd med Centralforeningens praksis var både skyte- og skikonkurranser en del av aktiviteten. Det var imidlertid skytingen som hadde høyest status, og blant de konkurranser som tiltrakk seg skyttere var skyting på viltfigur (bjørn). Centralforeningen lyste i 1863 ut en konkurranse for de flinkeste jegerne – det var viktigere å være en god jaktskytter enn å treffe blink på skive. Konkurransen gikk ut på å kåre den vinneren som hadde felt flest rovdyr av bjørn, ulv og gaupe i 1863 – disse rovdyra var på denne tida en konstant trussel mot husdyr på beite. Husdyra beitet ikke fritt, men hadde alltid gjetergutt eller gjeterjente med. Skyttere hadde om sommeren børsa for hånden klar til å rykke buskapen til unnsetning. Leserne kjenner kanskje en av Sigrid Undsets fortellinger om sine forfedres felling av slagbjørn i setermarka? - om Grytdalssetra kan du lese under seterserien.

 

Det var også en klasse for dem som hadde felt flest rovdyr i 1863 og før. Denne klassen vant drangedølen Tor Auestad med 59 bjørner. Senere skjøt han ytterligere seks bjørner. I løpet av jubileumsåret skal vi forsøke å presentere våre lokale blink- og bjørenskyttere.

 

Solliværingene fikk tidlig del i nye tanker om folkets skyteferdighet som grunnleggende for et sterkt forsvar

og for å utøve god og human jakt. Professor Jens Andreas Friis tok dette bildet av jaktlaget under en visitt

solliapresten gjorde på Gunstadsetra i 1864. Fra v.: Forstmester J. B. Barth, fabrikkeier Drewsen, direktør

H. J. Kloumann, professor Halvor Rasch, Marie Hansen og sogneprest Otto M. Hansen

 

Den politiske situasjonen med økende oppslutning av venstrefolk som ønsket å få slutt på unionen med Sverige skapte uro i Centralforeningen. Det første folkevæpningslaget med organisasjon på fylkesplan var i Nord-Trøndelag fra 1881, og allerede i februar 1882 samlet tolv fylkeslag seg til et Folkevæpningens fellesstyre. I skytterlagene oppsto det full splittelse mellom ulike politiske fraksjoner. Det var frykt for at de mest radikale lederne ville bruke skytterlagene til å gjøre opprør mot unionen. Det gikk så langt at regjeringen Selmer i 1883 bestemte at sluttstykkene på alle Hærens våpen skulle sendes til hovedstaden for å hindre væpnet opprør. På bakgrunn av en kongelig oppnevnt militærnemd opprettet Stortinget i 1893 Det frivillige skyttervesen som senere har organisert skytterlagsbevegelsen i Norge.

 

Skyttere fra Sollia skytterlag, 1880-åra

Sollia-3 Norway new 4-4-2009.indSec1:73 Sec1:73 12.10.2009 11:58:33

 Øverdalingene brukte ”den såkalte skytterplassen” som samlingssted allerede fra starten av skytterlaget i 1863. Plassen var en åpen og lys slette som det ble skutt over, og var en slått under Brænd. Skytterne brukte munnladningsgevær og skjøt enkeltskudd etter en trukket rekkefølge.

 

Skytterne støpte kulene av bly, og for at blyet ikke skulle gå tapt, var skyteskiva malt på planker. Plankene var front på et tømret halvtekkje som var fyllt med sand. En gang imellom såldet de sanden og plukket ut blykulene. De kunne være typiske for det enkelte gevær, og dermed kunne noen av skytterne få igjen sine egne kuler for omstøping. Atnbruværingene hadde sine første skytterplasser nedunder Kolmyrbakken på Nordre Moens jorde tog på den inngjerdede Sjøendmyra som den gang tilhørte Uti.

Bjørn Brænd