Sollias forkjemper for kvinnelig stemmerett

 

Helene Margrethe Lassen (1858-1931) var prestefrue i Sollia fra 1883 til 1921. Hun debuterte som forfatter med Skisser fra Fjeldbygden i 1897, med forøket 2. opplag i 1899. Året etter debuten kom Barnebog, i 1900 Stemningsbilleder og Fortellinger og i 1901 Fra barneverdenen, Fortellinger for større barn. Tre av disse bøkene ble oversatt til svensk. Høstløv. Smaa billeder kom i 1904, ble trykt i tre opplag og ble også oversatt til svensk – Helene hadde en stor leserskare i Sverige. Storebisk og Lillebisk og andre fortellinger om barn og dyr kom i 1907, også den på svensk. I 1925 kom Den bergtatte hønen og andre fortellinger fra fjeldbygden.  

Selma Lagerlöf og hennes diktning ble utgitt i 1905, som den første litterære Selma Lagerlöf-biografien. Den var et resultat av mange foredrag forfatteren hadde holdt om Selma Lagerlöf, anmeldelser av hennes bøker, brev og et personlig møte den svenske forfatteren. Etter 106 år ble boka gitt ut på nytt, i 2011.  

Ved siden av forfattergjerningen skrev Helene Lassen bokanmeldelser og artikler om litterære emner. Helene oversatte barnebøker fra tysk og engelsk for Aschehoug forlag. Hun deltok dessuten aktivt i kampen for kvinners stemmerett og rett til å stille til valg, og hun engasjerte seg i kvinnebevegelsen med et utall av foredrag om litteratur, familieliv og politikk.

Bakgrunn og skjellsettende opplevelser i Helenes tidlige liv

Helene Lassen var datter av cand.jur. Edvard Løchen og Elisabeth født Grøtting (Elverum) og hadde sin barndom på Lillehammer. Faren hadde vært formann i Studentersamfundet og hadde et stort nettverk i datidens akademiske miljø, i kunstnermiljøene og i embetsmannskretser. Moren hadde vokst opp på prestegården i Ål, der både Jørgen Moe og Peder Christen Asbjørnsen var venner med broren Andreas Wulfsberg Grøtting. Hun hadde med seg en skatt av eventyr og sagn derfra. Og for Helene, med sju eldre brødre og to yngre, manglet det derfor ikke på impulser og stimulans i barndom og oppvekst. Hun hadde et viktig nettverk inn til Venstres sentrale politikere med en statsrådsbror og vennskap til ministere og stortingsfolk.

 Skribenten Helene Lassen

Helene Lassen var redaktør Gina Krogs (1847-1916) fortrolige og en flittig skribent i det feministiske tidsskriftet Nylænde (1887-1927). Nylænde var et felles diskusjonsforum og en kilde til informasjon for norske kvinneorganisasjoner. Bladet inneholdt nyhetsnotiser, årsberetninger, møtereferater, resolusjoner og henstillinger, oppfordringer til handling og debatt, litteraturanmeldelser og hele tiden en orientering om kvinnebevegelsen verden over.

Nylænde spilte en svært sentral rolle i utviklingen og omfanget av den tidlige organiserte norske kvinnebevegelse og kampen for kvinners stemmerett. Tidsskriftet mestret det vanskelige å forene kvinnesaksinteresserte på tvers av organisatoriske og politiske skillelinjer.

 Gina Krog var redaktør for tidsskriftet gjennom en hel generasjon, fra 1887 da Nylænde ble etablert som talerør for Norsk Kvindesaksforening (NKF stiftet 1884) til hun døde i 1916. Da skrev Helene et par artikler om redaktøren Gina og hennes fordomsfrie forhold til bokkritikk og andre redaktører. Helene skjønte hvor viktig Gina Krog hadde vært for skrivende kvinner med oppmuntring og omtale – hun ga villig plass for ”hvert gryende lite talent og hver forhåpningsfulle spire”. Helene skriver videre: ”Hvem av oss kvinnelige skribenter har ikke vært ute for partiskhet? En mannlig forfatter hadde alltid et pre i konkurransen – fordi han ikke var kvinne. Hos Gina Krog risikerte vi ikke den slags ting. Derfor virket hun på oss så upartisk. Men vi skylder vel sannheten å si at hun var partisk til fordel for oss. Der var det vi som hadde et pre, fordi vi ikke var menn. Der var vi ovenpå i konkurransen. Men nettopp dette virket stimulerende på oss. Vi fikk mer selvtillit og ble litt rakere i ryggen. Og det trengte vi; for det skulle jo nettopp ikke virke oppdragende på oss at vi gikk omkring blant våre mannlige kollegaer, eller forleggere og redaktører, og liksom bad om unnskyldning for at vi var kvinner! Var det noen av oss som, om bare i spøk, kunne si noe som tydet på beskjedenhet eller ydmykhet fordi vi var kvinner, så likte hun det ikke, men gav oss korreks: Det å være kvinne var minst like så godt som å være mann”.

 Foredragsholderen og kvinnesaksforkjemperen

Fra midten av 1890-åra holdt Helene Lassen foredrag for arbeiderakademier, leseforeninger, diskusjonsforeninger, avholdslosjer, folkeakademier, stemmerettsgrupper, kvinnesaksforeninger og for andre private foreninger rundt om i landet. Selma Lagerlöf og hennes diktning var hovedtema for langt de fleste foredragene. I den hektiske perioden før loven om stemmerett for visse grupper av kvinner ble vedtatt i 1900 og fram til lokalvalgene om høsten, holdt hun foredrag om lokalpolitikk og hva kvinner kunne bidra med i kommunestyrene. Selve det tekniske ved valget med å stryke listekandidater for å føre opp egne navn, var ett tema som hun underviste kvinner i.

 Kampen om kvinnenes rettigheter var ikke over ved kommunevalget i 1900. Også forut for neste kommunevalg var Helene blant de som reiste rundt som foredragsholder. For Kvindesagsforeningen for Fredrikshald og Omegn (etablert 1902) holdt hun foredrag i Halden teater 4. oktober 1904 om Selma Lagerlöf, med etterfølgende prøvevalg på kvinnelige kommunestyrerepresentanter. Blant tilhørerne var Nini Roll Anker og Kitty Anker Møller. På et møte i 1905 var foredragets tittel ”Hvorfor kvinder kræver stemmeret”. Helene Lassen så resultatet av en langvarig politisk kamp da alminnelig stemmerett for kvinner ved stortingsvalg ble innført i 1913. Hun opplevde også å se at stemmerettsalderen ble senket til 23 år i 1920.

 Kilde: Helene Lassen: Fra fjellbygden, Sollia forlag 2011