8.mai 1945 om morgenen smalt et stjernesmell i fjellet øst for Sollia. Karene i Linge-gruppa Grebe (egentlig sammensatt av Grebe Red og Guillemot-Griffon),  mente frigjøringsdagen måtte innledes med en skikkelig jubelsmell. Mange av dem hadde vært på krigsfot helt siden 1940, to helt fra vinterkrigen i Finland 1939/40.

7. mai – etter det første telegrammet med fredsbudskapet – kommer et nytt telegram til Grebe i Ruudshytta i Sollia:Forøvrig på åpen radio ikke i kodet sending som det alltid hadde vært.  ”Hold dere samlet til nærmere ordre. Stockholm melder at Gunleiksrud forlot Sverige 7. mai på vei til Norge.”

Etter alt å dømme har ikke Gunleiksrud kommet til sykehus  med hekseskuddet sitt denne gangen heller.Tidligere på vinteren av noen fra gruppa fulgt ham til Gudbransdalen/Lillehammer for at han skulle få legehjelp. Hekseskudd var noe han sjøl sa. Hard som han var mot seg sjøl men det var trolig et ryggprolaps. Han har slått seg til ro hos rekognoseringsgruppa til ”Base Orm” ved Andtjørn (øst for Andrå)i Rendalen. Det må vi tolke som at han allerede var bedre, for det later ikke til at han klaget over smerter mens han var der. Trolig kom han ikke til Stockholm før de første dagene av mai.

Senere 7. mai mottar Grebe et nytt telegram : ”Forholdsordre: Dobloug med alle Grebe-karene stilles til disposisjon for D 26 med Dobloug som nestkommanderende. Gunleiksrud overtar Guillemot-Griffon-karene og går inn i D 23 som nestkommanderende. Gunleiksrud og Dobloug kapteiner fra i dag.”

Samtidig sender Diplomaten (telegrafist Hans Lund) melding til London: ”Milorg i Sollia og Alvdal klar til aksjon.”

Oddvar ”Oskar” Dobloug er kommet tilbake til Gråhøgda 4. mai. Gunleiksrud gjør ikke veien lang fra Stockholm. På selve fredsdagen 8. mai er 20 mann samlet i basen ved Gråhøgda. I tillegg til de 17 som er innrullert i Kompani Linge, er det Ola og Lars Holen og Alv Kveberg fra Alvdal, og Helge Nesset fra Sollia. Helge og sikkert også alvdølene, får beskjed om at han kan ta med seg hjem så mye proviant som han klarer å bære. Kaffe, te og hermetikkbokser med Corned Beef blir prioritert. Og Helge var meget sterk til å bære…

Praktfull smell
Før de skilles, pakker ”Oskar”  (Oddvar Dobloug) og ”Miki” (Dick Zeiner-Henriksen)  sekkene sine med sprengstoff - "Plastic" (et TNT-liknende sprengstoff), går opp på toppen av Gråhøgda, legger 2 x 20 kilo sprengstoff i en haug med detonerende lunte rundt , tenner på lunta og beinflyr i 30 sekunder før de kaster seg ned. Det blir et praktfullt smell som de må ha hørtes i hel eAtndalen og det meste av Sollia.  Alle gutta er kommet ut av hytta, og de hoier til hverandre i  overgiven glede.

 Deretter er det tid for å  fortelle hvernadre sine virkelige navn. De hadde alle sine dekknavn og ellers falske identidetspapirer med ulike norske navn.
Karene lovte hverandre at ettersom de hadde overlevd lange krigsår skulle de i hvert fall sende hverandre julekort så lenge de levde.

- 8.mai, det er ble for alltid mitt 17.mai fortalte Oddvar Dobloug en gang vi snakket sammen på 1970 tallet og han som så ofte var tilbake på gamle trakter.