Fredag holdes det en doktordisputas på Universitetet i Oslo med tema og  bakgrunn bla i spor fra den gamle jernvinna her i Sollia.
I sin doktoravhandling viser Bernt Rundberget hvordan jernvinna i

Hedmark har vært en påvirkende kraft i samfunnsutviklingen i sen

vikingtid og tidlig middelalder.

 

Mot slutten av vikingtiden og i tidlig middelalder (ca. 950–1300 e. Kr.)

foregikk det i Hedmarks skoger en jernutvinning uten sidestykke i norsk målestokk. Utallige spor etter en unik teknologi utviklet på 700-tallet vitner om en fordums virksomhet som involverte store deler av regionen.

Beregninger viser at så mye som 130 000 tonn jern kan ha blitt

produsert. Rundberget argumenterer for at dette jernet må ha vært et

økonomisk fundament i samfunnsutviklingen fra høvding- til kongedømme, et syn som bryter med historieforskningen som fremmer jordbruket som nærmest enerådende faktor for økonomisk utvikling i perioden.

 

Det avdekkes at det på 600-tallet ble etablert et høvdingsamfunn i Solør som utviklet en særegen metode for å utvinne jern i stor skala. Teknologien spredte seg nordover og nådde på sitt største en utbredelse

fra Eidskog til Stor-Elvdal. Etter hvert tok kongen kontroll over distribusjon og handelsknutepunkter, og fikk i en periode på 250 år store inntekter gjennom handel med jern.
Mot slutten av 1200-tallet kom det imidlertid til et raskt fall i utvinningen og produksjonen tok slutt rett før 1300. Nedgangen settes i sammenheng med en feilslått overregional handelspolitikk, samtidig som det ble utviklet en storstilt masovnproduksjon i den svenske Bergslagen. Jernvinna i Hedmark ble

utkonkurrert på pris samtidig som handelsforbindelser og nettverk ble brutt.
En æra i norsk jernvinnehistorie var over.

 

Rundberget har vært stipendiat ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.