Jaktvett

Publisert 23.09.2014 00:53
Image of jaktrifle-640

Riflas sluttstykke i bakre stilling er en god leveregel så lenge det ikke jaktes aktivt.

Jakt og jaktvett

I disse dager er det full gass på jakta for mange jegere - særlig blant dem som går etter småviltet. Hvert år skjer imidlertid ting som aldri skal skje på jakt – nemlig at jegere løsner skudd mot andre jegere i den tro at det er et vilt de skyter på.

Utfallet kan være fatalt for den som blir truffet. Det er snakk om å tenke sikkerhet i alt en gjør.

Andre ganger kan det være et vilt som blir skadeskutt fordi jegeren enten i iveren eller i ren uforstand «slenger» et skudd etter viltet, eller at et eller annet forstyrer haglsvermen eller riflekula på veien mot målet og at det av den grunn endrer retning og treffer dårlig.

 Det er grunn til å understreke det Vidar Holthe skrev i siste nummer av SKOG om sikkerhet under jakt. Den jeger finnes ikke som ikke har løsnet et skudd der et eller annet har vært årsak til at ting ikke gikk som planlagt.

 Jakt og våpenbruk inneholder mange elementer der noe kan går veldig galt, og mange vådeskudd skjer når et jaktlag eller flere jegere er samlet. Lading og tømming av våpen er alltid situasjoner der en skal snu seg vekk fra andre og la børsepipa peke vekk fra folk.

I bil skal alltid våpenet være tømt og sikret, og når en er ute i terrenget og skal forsere et vanskelig punkt eller en treffer andre jegere er det en god leveregel å tømme våpenet. Det betyr i tillegg at hagla skal brekkes – som det kalles, eller at riflas sluttstykke skal være i bakre stilling.

 Mange jaktutleiere - som utmarks-/grunneierlag o.a., har ofte laget et sett jaktregler. Sånne går på sikkerhet, hvilke regler som gjelder for avskyting, postopptreden, skytesektorer osv., og slike har jegere bare å lære seg – og respektere.  Der det er lagsjakt og en jaktleder inne i bildet, er det dessuten han som er sjefen – og som skal bestemme.

 Det er også all grunn for enhver jeger å kunne elementært om kart og kompass. GPS og mobiltelefon er basert på strøm, og skulle batteriene svikte kan orienteringen bli vanskeligere. Allerede på rypejaktas første dag i høst, så en i mediene ei melding om en jeger som hadde kommet på vidvanke og ikke fant tilbake til hytta, jaktkameratene eller familien.

 Det gikk bra den gangen, men jakt er en utendørsaktivitet, og mye kan skje når nærmere 200 000 jegere inntar utmarka hver høst. Sikkerhet rundt våpen og våpenbruk er ei side av saken og har førsteprioritet, men noe annet er at jegerne er i alle aldre og helse- og kondisjonsmessig ganske sikkert i varierende forfatning.

 Når det ligger et vilt på bakken – en elg, et rådyr eller en hare - skal selvsagt våpen være tømt, men så er det gjerne fram med kniven for å åpne. Da kan det lett skje uhell i form, av kuttskader og lignende. Enhver jeger bør derfor kunne førstehjelp, og det bør være førstehjelpsutstyr – i det minste av typen enkeltmannspakninger i enhvers jegers sekk.

Jegernes egen organisasjon, Norges Jeger- og Fiskeforbund, har også laget et sett jaktvettregler. De går i mangt på det samme som Holthe skriver om i SKOG 5/2014, og det er uansett forhold og situasjoner aldri noen grunn til å angre på et skudd en ikke løsnet.