Inngrepsfri natur
Områder med inngrepsfri natur minsker. Dette er hentet fra miljørapport.no
Det er en vanlig oppfatning at Norge har store, relativt urørte naturområder. Den økende utnyttelsen av naturressursene har imidlertid ført til at inngrepsfri natur er under stadig større press. Det er nå langt mindre inngrepsfri natur igjen enn bare for noen ti-år siden.
Innhold
- 1. TilstandVi får stadig mindre inngrepsfri natur
- 2. KonsekvenserViktige deler av den nasjonale naturarven går tapt
- 3. PåvirkningEnergiproduksjon, kraftlinjer og veibygging viktigste faktorer
- 4. TiltakPolitisk forankrede mål
Kraftledninger gir oss mindre urørt natur. Foto: Statens strålevern
1. Tilstand
Vi får stadig mindre inngrepsfri natur
Omlag 45 prosent av Norges areal (unntatt Svalbard og Jan Mayen) var per januar 2008 definert som inngrepsfritt.
Vi får stadig mindre inngrepsfri natur på grunn av utbygginger av ulike slag. I perioden 2003 til 2008 fikk vi rundt 1000 færre kvadratkilometer inngrepsfrie områder, noe som tilsvarer en fjerdedel av arealet til Østfold fylke. Reduksjon og oppstykking av de inngrepsfrie områdene skjer over hele landet, men det er i Sør-Norge reduksjonen har vært størst.
Store deler av de gjenværende inngrepsfrie naturområdene er høyfjell, breområder og uproduktiv mark.
Din nettleser støtter ikke Iframe – <a href="http://www.miljostatus.no/interaktive-kart/?lang=no&amp;extent=14922|6792364|320249|6931826&amp;layers=18;16;17;&amp;basemap=KART&amp;opacity=70&amp;temaopacity=62.2" _fcksavedurl="http://www.miljostatus.no/interaktive-kart/?lang=no&amp;extent=14922|6792364|320249|6931826&amp;layers=18;16;17;&amp;basemap=KART&amp;opacity=70&amp;temaopacity=62.2" _fcksavedurl="http://www.miljostatus.no/interaktive-kart/?lang=no&amp;extent=14922|6792364|320249|6931826&amp;layers=18;16;17;&amp;basemap=KART&amp;opacity=70&amp;temaopacity=62.2" target="_new">Klikk her for å åpne interaktivt kart</a>Kartet viser inngrepsfri natur per 2008. Du kan også se tap av inngrepsfri natur fra 2003 til 2008. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere.
Landsdeloversikt over inngrepsfri natur | |||||||
| Landsdel | Totalt areal | INON* per januar 2008 | Bortfall 2003-2008 | Bortfall 1988-2008 | |||
km2 | km2 | % | km2 | % | km2 | % | |
Sør-Norge m/Trøndelag | 211098 | 69753 | 33,0 | 584 | 0,8 | 3904 | 5,9 |
Nord-Norge | 112983 | 74643 | 66,1 | 443 | 0,6 | 2080 | 2,9 |
| Norge | 324081 | 144396 | 44,6 | 1027 | 0,7 | 5984 | 4,3 |
*Inngrepsfrie områder i Norge (INON) er områder som er mer enn 1 km unna tyngre tekniske inngrep. | |||||||
I underkant av 12 prosent av Norges areal er villmarkspreget
Villmarkspreget natur er natur som ligger fem kilometer eller mer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep. Rundt forrige århundreskifte var om lag halvparten av Norges areal villmarkspreget. Per januar 2008 var rundt 12 prosent villmarkspreget.
Landsdelsoversikt over villmarkspregede områder | ||||||
| Landsdel | Villmarkspregede områder* per 2008 | Bortfall | Bortfall | |||
km2 | % | km2 | % | km2 | % | |
Sør-Norge m/Trøndelag | 10498 | 5,0 | 85 | 0,8 | 543 | 5,5 |
Nord-Norge | 27318 | 24,2 | 128 | 0,5 | 1308 | 5,0 |
| Norge | 37816 | 11,7 | 213 | 0,6 | 1851 | 5,1 |
| * Villmarkspregede områder ligger mer enn 5 km unna tyngre tekniske inngrep. Svalbard og Jan Mayen er ikke medregnet. | ||||||
2. Konsekvenser
Viktige deler av den nasjonale naturarven går tapt
Områder uten tekniske inngrep blir sett på som en knapphetsressurs både i nasjonal og internasjonal sammenheng, og er en viktig del av den norske naturarven. Disse områdene med "naturlig natur", er det viktig å ta vare på. De gir mulighet for unike naturopplevelser, er viktige for mange arter og er også noe som kommende generasjoner har rett til å oppleve.
Etter hvert som inngrepene eter seg inn i norsk natur, mister vi mange kvaliteter. Mange av inngrepene er irreversible. Verken landskapet eller det biologiske mangfoldet vil lett kunne gjenskapes. Områdenes verdi for friluftsliv, turisme og forskning forringes. I en del områder kan det biologiske mangfoldet bli redusert.
3. Påvirkning
Energiproduksjon, kraftlinjer og veibygging viktigste faktorer
Knapt noe område i Norge er upåvirket av mennesker. Vi har alle grader av påvirket natur, fra byer og intensivt dyrkede jordbruksområder til områder med preg av villmark. Menneskelig påvirkning på naturen og miljøet endres over tid.
De viktigste årsakene til reduksjonen i inngrepsfrie naturområder i perioden 2003 - 2008 var:
- energiproduksjon og energitransport
- veibygging, særlig fra skogbruket
4. Tiltak
Politisk forankrede mål
Regjeringen har som mål at større sammenhengende inngrepsfrie områder skal bevares. Inngrepsfrie områder har stor betydning for friluftslivet og den norske naturopplevelsen. Enkelte arter, som for eksempel villreinen, lever i stor grad i de gjenværende områdene.
Økt hensyn til inngrepsfrie naturområder i forvaltning og planlegging
Ulike lovverk styrer bruk og vern av våre naturområder. Plan- og bygningsloven og andre lover, som Skogbruksloven, Vannressursloven og Vassdragsreguleringsloven er viktige verktøy som kan hjelpe oss i å ivareta hensynet til inngrepsfrie naturområder. Virkemidlene må brukes aktivt i planlegging og forvaltning for å ta best mulig hensyn til disse områdene.
Kartlegging av inngrepsfrie naturområder
Direktoratet for naturforvaltning (DN) har kartlagt inngrepsfrie områder både i 1988, 1994, 1998, 2003 og 2008 for å kunne se utviklingen over tid. Kartene som lages gir et godt bilde av hvor inngrepene skjer og hvilke type inngrep som spiser av inngrepsfri natur. DN har også laget statistikk over årsakene til bortfallet av inngrepsfri natur. DN skal oppdatere status for kart og statistikk i løpet av 2013.
Bruk av kartleggingen i planlegging og forvaltning gir et godt grunnlag for å kunne gjennomføre en politisk vedtatt målsetting om at inngrepsfrie naturområder i størst mulig grad skal bevares for framtida.
