– Verneområdene våre er den mest verdifulle og sårbare delen av norsk natur som vi skal verne for etterslekten. Styrket lokaldemokrati i forvaltningen vil bidra til økt lokalt engasjement og kunnskap om verneområdene. Dette vil sikre at områdene forvaltes og ivaretas på en god og bærekraftig måte i samsvar med nasjonalt regelverk, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

De nye knutepunktene tilfører regioner med store verneområder sterke naturfaglige kompetansemiljøer. Verneområdeforvaltere, naturveiledere, naturoppsyn og prosjektledere innen naturbasert verdiskaping er eksempler på aktører som kan være en del av en samlokalisering. Tett samarbeid med forsknings- og utviklingsmiljøer forsterker forvaltningsknutepunktene enda mer.

Arbeidet med å etablere nasjonalparkstyrer startet opp i 2010. Planen er å få på plass ca. 45 styrer og tilsette mellom 40 og 50 forvaltere. Innen utgangen av 2011 er 26 forvaltningsknutepunkt på plass. 

Førstehånds kunnskap

Gjennom sin plassering lokalt vil de ansatte ved forvaltningsknutepunktene inneha førstehånds kunnskap om verneområdene, og forvalterne kan være aktive rådgivere for brukere og ulike lokale interessegrupper. Nasjonalparkstyrene foreslår hvor forvaltningsknutepunktene skal lokaliseres, og det endelige vedtaket gjøres av Miljøverndepartementet. Forvalterne er ansatt i det respektive fylkesmannsembete, og inngår på den måten i fylkesmannens fagmiljø for naturforvaltning. 

De som får mest penger i denne omgang er Stabbursnes Naturhus og Museum i Finnmark, Lierne nasjonalparksenter i Nord-Trøndelag, Vega i Nordland og Norsk villreinsenter Nord i Oppland. Breheimsenteret i Sogn og Fjordane får midler til ny utstilling etter brannen sist sommer selv om de ikke er knutepunkt.