Halvor Heyerdahl Rasch (1805-83) var en allsidig naturforsker som i 1852 ble professor i zoologi ved Universitetet i Oslo, med pensjon fra 1874. Han var ugift og viet sitt liv til faglig arbeid og mange friluftsinteresser.

Som en dyktig jeger med store kunnskaper om vilt, bidro Rasch til å utforme en ny jaktlov. Den tids uregulert helårsjakt i kombinasjon med dårlige konjunkturer i 1840-åra, hadde ført til lave bestander matvilt. Allerede etter napoleonskrigene (1808-14) var viltet en overbeskattet matressurs. Hans bok Jagten i Norge fra 1845 la grunnlaget for Lov om Udryddelse af Rovdyr og Fredning af andet Vildt samme år. Viltet ble fredet under paring og når de hadde unger, og det ble innført skuddpremie på rovvilt som ulv, bjørn og ørn. Mindre rovvilt skulle derimot vernes, da de ble ansett som nyttige for å holde smågnagerbestanden nede. Rasch fulgte opp virkningen av loven med jaktstatistikker. Disse viste at antall utbetalinger langt overskred det realistiske. Nyttig rovfugl og fjellrevunger ble levert inn som ørn, hønsehauk og ulvunger. Rasch laget derfor en inngående beskrivelse av de ulike artene til bruk ved utbetalinger etter den nye jaktloven av 1863.

I 1852 utga Rasch boka Om den kunstige Fiskeformerelse, hvor han beskrev metoder for klekking og utsetting av ferskvannsfisk. Han engasjerte seg også i spørsmål om forvaltning av ferskvannsfiskeriene. Impulser fra Rasch kan spores i engasjementet Cato Maximillian Guldberg, senere eier av Sør-Nesset, viste med hensyn til hans forslag til fiskeregler for Atnsjøen og viltforvaltningen i Sollia.

Rasch var blant stifterne og medlem av styrene i Selskabet til Folkeopplysningens Fremme fra 1850, Det Norske Jægerforbund (1857-60), Centralforeningen til Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug fra 1861, Norsk Jæger- og Fisker-Forening fra 1871, medlem av Direktionen i Det kgl. Selskab for Norges Vel og formann i Fiskeriklassen, samt formann i Foreningen til Dyrenes Beskyttelse 1882–83. Han var æresmedlem av Norsk Jæger- og Fisker-Forening og Kristiania Jægerklub. Halvor Rasch ble i 1863 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.

Av interesse for Sollia er hans mangeårige besøk med jakt i fjellene fra Imsdalen i sør til Ringebufjellet i nord. Årvisst bodde jaktselskapet han var et medlem av i et eget kvarter på Gunstadsetra. Danskfødte Valdemar Drewsen var et annet medlem av jaktselskapet. Han kjøpte garden Midtodden ved Maridalsvannet og brukte det som samlingssted for venner med de samme jakt- og fiskeinteressene som han selv – blant dem Rasch og Peder Chr. Asbjørnsen som også hadde jaktet i Rondaneområdet så tidlig som i 1842. Drewsen innførte den første fuglehunden av pointerrasen til Norge i 1858.

Halvor Rasch ga utvilsomt mange impulser til solliværingene, og trolig bidro hans kunnskaper om den nye organisasjonen for idrett og skyting til at Sollia skytterlag ble stiftet så tidlig som i 1863.