Direktoratet for naturforvaltning (DN) har de siste månedene behandlet flere søknader om såkalt felling på vårsnø. Flere beitelag og kommuner har søkt om skadefellingstillatelse for å kunne avlive bjørn mens den ennå kan spores på snøen. Søkerne viser til at de i løpet av de siste årene har opplevd store sauetap i beitesesongen, og at det er vanskelig å få felt bjørnen på skadefellingstillatelser om sommeren.

– Vi har avslått søknadene. Skadefellingstillatelser kan gis når det er akutt fare for skade på husdyr. Når bjørner kommer ut av hiet om våren er det ikke sauer på beite og derfor heller ikke akutt fare, sier direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning.

I 2010 ble det påvist at 807 sauer og lam var tatt av bjørn i Norge. Tabellen viser hvordan tapene fordelte seg over flere måneder.

– Når vi sammenstiller kadaverfunn fra de ti siste årene, ser vi at bjørneskadene i all hovedsak skjer fra juli til september. Kun en liten andel av tapene skjer i mai og juni, sier Sollie.

Vandrer langt

Gjennom DNA-analyser ble det påvist at 164 ulike bjørner var innom Norge i 2009 og 166 bjørner i fjor. Det ble kun funnet hunnbjørner i begrensede områder nær grensen til Sverige. Erfaring viser at hunnbjørner etablerer seg nær stedet der de er født, mens unge hannbjørner gjerne vandrer langt bort fra hjemtraktene. sollia.net har tidligere omtalt søknda fra Stor-Elvdal kommune om bjønnjakt på vårsnø. Deretter DB s avslag og kommunens umiddelbare aanke. Etter det forsvant snøen og nå har Hannene er i flertall her til lands, og i størstedelen av bjørneområdene i Norge er det derfor hannbjørner som nylig har våknet fra dvalen.

– Mange av bjørnene fortsetter vandringen etter vintersøvnen, og de kan forflytte seg opptil flere hundre kilometer. Det er lite treffsikkert å åpne for skadefelling på dyr som sannsynligvis forlater overvintringsområdet i løpet av kort tid, sier DN-direktøren.

Lisensjakt regulerer bestanden

Brunbjørn er fredet i Norge. Naturmangfoldloven åpner likevel for at det kan felles bjørn for å forhindre at de skader husdyr. Forutsetningen er at fellingen ikke vil true bestandens overlevelse. Den såkalte rovviltforskriften, som regulerer fellingen av rovdyr, sier at skadefellingstillatelser kan gis hvis det ikke finnes noen annen tilfredsstillende løsning. Ved vurderingen tas det hensyn til hvilken betydning det aktuelle området har som beitemark, skadenes omfang og utvikling, potensialet for fremtidige skader og mulighet for å forebygge skadene. Regulering av bestandsstørrelsen skal derimot skje gjennom lisensfelling eller kvotejakt.

– Det er på denne bakgrunnen vi har avslått kravene om felling på vårsnø. Vi mener vi ikke har en pågående skadesituasjon, og ikke kan knytte bjørnene som eventuelt skulle felles til konkrete skader eller skadeområder. Bjørnenes vandring gjør også at det er liten sjanse for at felling om våren  vil forebygge skader i det aktuelle hiområdet til sommeren, sier Janne Sollie.

Klager til departementet

Stor-Elvdal kommune er en av søkerne som har fått avslag på søknaden om skadefellingstillatelse. Kommunen har klaget på avslaget, og saken er sendt til Miljøverndepartementet. Også flere andre klagesaker ligger nå til endelig behandling i departementet.