Grebes hovedkvarter var underminert og med "taust vakhold" i form av snubletråder rundt hele med en passaje som bare de innvidde visste hvor var. I dagslys alltid vakthold. I måneperioder og når de var mange nok, hele døgnet.

Øvst i lia mellom Blankgryta og Gråhøgda ligger det ei bu som kalles "Ruudshytta".

Thorer  Ruud fra Stor-Elvdal eide skogen i dette området på 1930-tallet. Datter hans Margit(g Haaland)  var zoolog og en pioner ettersom dette ikke var et vitenskapelig felt med mange kvinner. Hennes veileder var professor Bonnevie (sjå ellers ). Gudrun Ruud drev med rypeforsking, med bakterier i fordøyelsen på disse og en mulig sammenheng med dødelighet.

Feltarbeidet ville hun gjøre på hjemmelige trakter og far hennes fikk bygget eller sansynligvis flyttet, den koia/hytta opp hit. Fra før låg det ei ljørbua her. Slik vart den kalt Ruudshytta.

Men ambassade? Grebe-gruppa tok i bruk denne som sitt hovedkvarter fra nyttårslete 1945. Både trafikk og ei dårlig seterstue ved Holmsjøen, gjorde at Grebekara såg seg om etter et anna husvære midtvinters. Helge Nesset og Rolf Øvergaard var godt lokalkjente og mente dette kunne være et alternativ. Setrene i Vesl-grytdalen mente de låg for nære folk.

Trolig 5.dag jul 1944 tok Oddvar «Oskar» Dobloug skia fatt for å inspisere hytta. De andre var i forberedelse med oppstart av jernbanesabotasje både i Østerdalen og Gudbransdalen. Gunleiksrud og Øvergaard var i Folldalsområdet for å møte «Woodpecker» på Søndre Geitryggen.

Dobloug skildret senere at det var tungt romjulsføre og turen fra Holmsjøen og bort i Gråhøgda vart drug. Dessuten hefta han seg bort med fellingsforsøk på ren. Så vidt kommet til Blankgryta vart har nemlig var noen rener oppe i sida. Han krøp innpå det og måtte nære. Han hadde  «bare» utstyrt seg med pistol i beltet, sikkert et par handgranater i anorakklomme som karene alltid hadde med seg «i tilfelle» og sin Tommygun. Den engelske maskinpistolen var hans yndlingsvåpen helt siden tidlig i krigen og fra treninga i Skottland.

-Så sjøl om jeg skøt flere skott datt inga ren, fortalte han. Ettersøket ga samme resultat. Verken brodd hell blod å finne. Frustert og frøsen etter å ha stilt innpå prøvde han å finne bua. Men romjulsdagen var på hell. Vi som er lokalkjente vet og at Ruudshytta da som nå ,kan være vanskelig å finne.

Det vart inga anna  råd enn å finne seg en snøskavel åg overnatte i.  Slike boplasser blir ofte «grælete», så da det vart lyst nok var han på skia att. Nå fann han hytta . Tilbake i «Bortistuasetra» ved Holmsjøen var hans konklusjon klar.

Så nyttårshelga vart brukt til flytting. Dvs det var han, telegrafisten Hans Lund og  Arne Graven som fikk i oppdrag å etablere nytt hovedkvarter.De andre tok bare en tur før de dro av sted for «å bange».

 Hans Lund var med som telegrafist når Grebe (Grebe Red) reetablerte seg i området mars 1944. Hans Lund var fra Askim og hadde først vært på oppdrag i Drevdalen.

For å unngå gnisninger var politikk eller andre «hete» tema  et ikke «lov» å diskutere.

Likevel kom det til noen diskusjoner i blant og den ene endte med at en av kara spurte hva telegrafisten mente.

-Her gjelder det å være diplomatisk svarte han.

Slik vart hans dekknavn fra den dagen «Diplomaten».

 Som vi vet bor diplomater i ambassader så da ga dekknavnet på det nye hovedkvarteret seg sjøl også. Ruudshytta vart hetende «Ambassaden».