Hvem skal betale skoleskyss?
Ettersom det nå er fylkeskommunen og ikke kommunene som betaler for skolekjøring, har denne kostnaden vært "skjult" i debatten om skolenedleggelser. Slik også her i Sollia og Stor-Elvdal.
For å synliggjøre samfunnskostnaden, har det vært foreslått at kommunene sjøl må stå for kostnadnene med skolekjøring.
sollia.net har sakset denne saken fra dagens Nationen:
Vil ikke flytte kostnader til skoleskyss
Kommunaldepartementet vil ikke flytte kostnadene for skoleskyss fra fylkene til kommunene. De sier en slik omlegging ikke vil hindre skolenedleggelser
Marit Eline Christensen 
I desember 2009 lovte kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete at hun ville se nærmere på totalregnskapet knyttet til skolenedleggelser og skyss.
Statssekretær Dag-Henrik Sandbakken (Sp) sier kartleggingen av kostnadene fortsatt pågår, men at departementet allerede nå har trukket noen konklusjoner.
— Det er utenkelig å flytte finansieringen av skoleskyssen fra fylkeskommunene til kommunene. Vi tror ikke skyssregnestykket er avgjørende for nedleggelser, da det bare er i de færreste tilfeller at skolenedleggelser gir dramatisk lengre skolevei og stor endring i skyssbehovet, sier han.
Landslaget for nærmiljøskolen krevde i Nationen fredag at alle utgifter til skoleskyss flyttes til kommunene, slik at de tas med i det kommunale regnestykket når skoler vurderes nedlagt.
— Men flere kommuner innrømmer å være fristet til å nedlegge til tross for økte skyssutgifter, fordi fylkeskommunene tar mesteparten av regningen?
— Det er i så fall en falsk fristelse. Vi har funnet at i de aller fleste spørsmål om skolenedlegging er det økonomisk lite å hente på å legge ned, blant annet fordi kommunene kan miste innbyggertilskudd dersom foreldrene oppretter privatskole. Det er derfor ikke kommuneøkonomi som må være bakgrunn for diskusjonen, men snarere det totale skoletilbudet i en kommune, sier Sandbakken
Vil ha samordningsgevinst
Sandbakken tror man kan miste både miljø- og administrasjonsgevinsten av samordning mellom kommunene, dersom finansieringen i sin helhet plasseres på kommunenivå.
— Men hva med å administrere ordningen på fylkeskommunalt nivå og sende regningen i sin helhet til kommunene?
— Det vil gi de samme forvaltningsutfordringer som vi har i dag, og det mener jeg er unødvendig tatt i betraktning at vi ikke ser på skyssproblematikken som avgjørende for regnestykket, sier Sandbakken.
Ber kommunene være våkne
Sandbakken tror kompetansen på skolestruktur og økonomi er varierende i kommunene. Han vil likevel ikke at departementet skal «kikke kommunene i kortene» for å unngå feilslutninger om nedleggingsgevinst, slik kommunalsjef Gunnar Skjølberg i Bremanger tar til orde for.
— Jeg har sett eksempler på at rådmenn har foretatt lettvinte saksbehandlinger i forkant av vedtak om skolenedleggelser. Departementet analyserer imidlertid ikke budsjetter på kommunenivå. Jeg oppfordrer derfor kommunestyrene til å være våkne, og se til at rådmennene setter opp riktige regnestykker før nedleggelse vedtas, sier Sandbakken.
Sandbakken sier han stadig forundres av at kommuner bruker økonomi som argumentasjon for å legge ned skoler.
— Dessverre er det barna som må lide for denne feilslutningen, sier han.
Barneombudet er uenig
Barneombudet har lenge vært opptatt av skoleskyssproblematikken, og krever i likhet med Landslaget for nærmiljøskolen at kommunen tar hele skyssregninga.
Nestleder Knut Haanes sier det i en del tilfeller er gode grunner for å legge ned små skoler, men synes det er beklagelig når unødvendige skolenedleggelser påfører barn lengre skyssvei.
— Hvis kommunen får hele regningen, vil man få en reell vurdering av det økonomiske regnestykket. Slik kan man unngå at skoler nedlegges uten at det er god grunn til det. Opplæringsloven må med andre ord endres, og vi krever at dette skjer i morgen, sier Haanes.
Haanes understreker at barnets beste er en vel så viktig del av regnskapet som kommunenes økonomi. Han tror ikke voksne ville funnet seg i samme behandling som barna får.
— Vi er veldig flinke til å føre regnskap over voksnes tidsbruk, eksempelvis i spørsmål om pendling. På samme måte bør vi sette en prislapp på barnas fritid, sier han.
Det finnes per i dag ikke et lovfestet maksimum for hvor mye tid barn skal måtte bruke på skoleskyss, men Kirke- og utdanningsdepartementet kom i 1995 med en veiledende makstid på 45 til 75 minutter hver vei, avhengig av alder.
— Det er grunn til å stille spørsmål ved om dette er for lang tid. Man må vurdere hvert enkelt tilfelle, blant annet med tanke på sikkerhet, vei og eventuell mobbing på bussen, men det er klart det er uholdbart når barn sitter og skrangler på en skolebuss lenge før skoledagen starter, sier Haanes.
