Hjelp til å bli miljøkommune
Kommunene kan fortsatt bli en bedre myndighet på miljøområdet, viser en undersøkelse av kommunenes miljøarbeid. Nettsiden miljøkommune.no er nylig lansert for å hjelpe kommunene med slike oppgaver.
Kommunenes oppfølging på miljøområdet - I 2012 har 17 fylkesmenn undersøkt 43 kommuner over hele landet. - De har sett på hvordan kommunene bruker sin myndighet på forurenset grunn-området, og hvordan naturmangfoldloven kapittel II synliggjøres i saker som berører naturen. - I 2010 ble 48 kommuner undersøkt om motorferdsel i utmark og avløp knyttet til spredt eller mindre bebyggelse. - I 2008 var forsøpling og stengsler i strandsonen tema for undersøkelser i 43 kommuner. - Undersøkelse er utført etter mønster av systemrevisjon, og er frivillig. |
---|
Direktoratet for naturforvaltning (DN), Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) og fylkesmennene undersøker jevnlig hvordan kommunene følger opp den myndigheten og det ansvaret de har etter miljøregelverket. Fra 1. juli 2013 slås DN og Klif sammen til Miljødirektoratet.
Nytt nettsted hjelper kommunene
– Den siste undersøkelsen viser at kommunene ikke ivaretar ansvaret de har for forurenset grunn godt nok, og at de bedre kan synliggjøre vurderinger etter naturmangfoldloven i saker som berører naturen. Det er områder som det nye nettstedet miljøkommune.no hjelper kommunene med, sier direktør Janne Sollie i DN og fungerende direktør Marit Kjeldby i Klif.
Miljøkommune.no er en veiviser i kommunal planlegging og miljøforvaltning. Her kan kommunene hente veiledning og maler for saksbehandling innen planlegging, naturforvaltning, forurensing, kulturminner og kart.
I tillegg blir det lansert et e-læringskurs om naturmangfoldloven i nær framtid. Kurset vil være tilgjengelig for alle, men er primært rettet mot saksbehandlere i kommunene.
Kommunene kan bli bedre
I den siste undersøkelsen var temaene ansvaret for forurenset grunn og synliggjøring av prinsippene i naturmangfoldloven i saker som berører naturen. Resultatene viser at kommunene kan bli bedre til å utøve myndigheten de har på miljøområdet. Det samme har kommet fram i tidligere undersøkelser på andre utvalgte miljøområder.
Statlige miljøvernmyndigheter jobber derfor for å hjelpe kommunene med å løse mangfoldet av miljøvernoppgaver. Oppgavene spenner seg fra prioriterte arter, radon og kulturminner som påvirker arealplanleggingen, til konsekvensen av bedrifters utslipp på avløpsnettet og graving i forurenset grunn.
Resultater om forurenset grunn
- Få kommuner har oversikt over områder med forurenset grunn.
- Mangler skriftlige rutiner for å få fange opp saker hvor det graves i forurenset grunn.
- Mangler samordning mellom plan- og bygningslovens regler i byggesaker og forurensningsforskriften kapittel 2 om forurenset grunn.
- Lite opplæring internt i kommunene på området.
- Kommunene har ikke nok kunnskap om, og bruk av, databasen om eiendommer med forurenset grunn (http://www.klif.no/grunn).
- De færreste kommunene fører tilsyn med saker som omfattes av forurensningsforskriftens kapittel 2.
Resultater om naturmangfoldloven
- Flertallet av de undersøkte kommunene har ikke i tilstrekkelig grad synliggjort vurderingene etter paragrafene 8-12 i naturmangfoldloven i alle vedtak som berører natur, slik paragraf 7 stiller krav om.
- Mange kommuner mangler rutiner og prosedyrer for å sikre at naturmangfoldlovens bestemmelser innarbeides i saker som berører natur.
(Teksten fortsetter under bildet)
Også lyspunkter
Resultatene viser at de undersøkte bykommunene kjenner regelverket for bygging og graving i forurenset grunn bedre enn de mindre kommunene. Undersøkelsen gir også et generelt inntrykk av at kommunene over tid har vist en positiv utvikling når det gjelder bruk og synliggjøring av prinsippene i naturmangfoldloven.
– Vi jobber hele tiden for å hjelpe kommunene. Nettstedet miljøkommune.no utbedres stadig. Her er informasjonen fra kommuneundersøkelsene en viktig pekepinn på hvordan miljøområdet er ivaretatt. Slike tilbakemeldinger fra saksbehandlerne i kommunene og andre ansatte i kommune-Norge er uvurderlig dersom vi skal fange opp mangler i regelverket og bedre kompetansen, sier Janne Sollie og Marit Kjeldby.