Det blir spennende å følge med hvordan ekstremværet "Hans" påvirket livet i Atnaelva skriver Susi Schneider, seniorforsker i Norsk institutt for vannforskning (NIVA).


Bunnen av elva (her ved utløp Atnsjøen) observeres gjennom en vannkikkert, for så å ta prøver av algene som vokser på elvebunnen. Foto: J. Vermaat, NMBU 

1.-3.september 2023 var Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA), ved Susi Schneider, i Atnaelva for å ta prøver av begroingsalger. Vannføringen var fremdeles høy, men hadde gått tilstrekkelig ned til at det var mulig å ta prøver.

Begroingsalger er alger som sitter fast på bunnen av elva. De er mat for bunndyr (= små insekter og dyr som lever på bunnen av elva), som igjen er mat for fisk. At begroingsalgene er fastsittende innebærer at de ikke kan forflytte seg for å unnslippe eventuelle forurensinger, og de kan heller ikke unnslippe en flom. Begroingsalger reagerer på selv korte forurensingsepisoder som ellers lett ville blitt oversett ved kjemiske målinger. De brukes derfor som bioindikatorer, det vil si som organismer som forteller noe om tilstanden i elva.

Atnaelva er et av de siste større vassdrag i Norge som ikke er regulert, og som aldri har vært utsatt for større mengder sur nedbør. Av den grunn er det mulig å undersøke om endringer i klima påvirker livet i elva, uten at endringene «forstyrres» av andre påvirkningsfaktorer som for eksempel kloakkutslipp, utslipp fra industri, sur nedbør eller regulert vannføring. Det er også mulig å undersøke hvilke konsekvenser en flom har på livet i elva. Overvåking av begroingsalger ved ulike stasjoner i Atnaelva, mellom Dørålseter og Solbakken, har pågått (nesten) hvert år siden 1988, og er finansiert av Miljødirektoratet og NIVA.

Algeprøvene må først undersøkes i mikroskop for nøyaktig artsbestemmelse, men årets undersøkelser tyder på at flommen som oppsto under ekstremværet «Hans» skurte elvebunnen ren for alger på mange, dog ikke alle, steder. I Setninga var alle steinene på elvebunnen skrapt «rene» for alger, bortsett fra de aller største. I utløpet av Atnsjøen, derimot, var det mange grønnalger igjen etter flommen. Artssammensetning og mengden av begroingsalger i elva har konsekvenser for bunndyr, og dermed også for fisk. Det blir spennende å følge med hvordan ekstremværet «Hans» påvirket livet i Atnaelva.


I Setninga «renset» flommen steinene på elvebunnen for alger. Kun på de største steinene, som antageligvis ikke ble forflyttet under flommen, fantes det fremdeles noen alger og moser. Undervannsfoto: S. Schneider, NIVA


På bunnen av Atnaelva ved utløpet av Atnsjøen var det fremdeles mange grønnalger igjen etter flommen. Undervannsfoto: S. Schneider, NIVA