Håndverksarbeider - taterkniver

Publisert 07.08.2013 00:45
 
foto Bjørn BrændFossedagene 2013 har tollekniven som et viktig innslag: kunsthåndverk, samlergjenstand og bruksverktøy - det markerer tollekniven som et livsnødvendig personlig redskap før i tida. Hver mann hadde tollekniv i beltet, det gjaldt både til hverdags og til fest. Jørgen Moe skrev i sin tid teksten til slåtten Fanitullen: "I hine hårde dage med øldrikk og svir, hallingdølens knivblad satt løst i hans slir, - da kvinnene til gilde bar likskjorten med hvori de kunne legge sin husbonde ned." Men det er neppe representativt for knivens allsidige spikkende bruk.
 
Tollekniven, eller tjuringen, som den også ble kalt, representerer et stort spenn av bruks- og staskniver. En smed lagde trolig sine egne blad, og gjerne blad for andre håndverkere som utformet skaft, holker og slire. For reisende håndverkere var det et produkt med et sikkert marked. Det kunne selges direkte til kunden under veis, og det var et meget salgbart produkt på ethvert marked - for solliværingene var de viktigste på Røros i februar, på Grundset i mars, på Veblungsnes i Romsdalen i september og på Stav i Gudbrandsdalen i oktober foruten Christiania marked tidlig i februar.
 
Mange regner kniver med hel slire av metall, og helst nysølv eller sølv, for å være det mest karakteristiske for taternes kniver. Men den vanligste kniven var helt enkle brukskniver i lærslirer, laget nettopp for å være robuste redskaper i beltet enten brukeren drev tømmerhogst, kjøring, stenbryting, tømmermannsarbeid eller tømmerfløting. På fiske og under enhver form jakt var kniven uunnværlig.
 
På Fossedagene vil tollekniver bli å finne i utstillingen for produkter fra reisende håndverkere i det nye Fossehuset, foruten prakteksemplarer under kunstutstillingen på Jomsborg.
 
Hva som måtte bli bragt til torgs på markedsdagen lørdag 7. september på Jomsborg gleder vi oss til å se. Arrangøren håper det blir et skikkelig "knivstevne" med bytting og salg. 

BB