Han kom til sine egne, Hallvor Sveen da han fredag kveld kåserte om de fire rovdyrene og «någgå attåt» på Mogrenda samfunnshus.

For Hallvor Sveen møtte et nesten fullsatt sal. Møtelederen Terje Hofstad antydet til og med da han ønsket velkommen at det neppetidligere hadde være samlet så mange edrue person der samtidig.
I alle fall kjemisk fritt byråkrater og paragrafryttere, men et publikum som vel kan sies å komme fra grasota og ikke minst fra et område som i alle fall for noen år tilbake virkelig fikk kjenne ulven på nært hold med ulverevir nord for Koppang og ikke minst den såkalte Atndalsflokken.

-         --  Mange oppfatter meg som rovdyrhater, sier Hallvor Sveen, men det er helt feil. Jeg har alltid vært lidenskapelig opptatt av natur og dyr, men noen må si fra når tilstanden er slik som i dag. Og ingen kan si at den samme Hallvor ikke har kunnskapene han trenger for å kunne uttale seg.

De fire store

Hallvor Sveen tok innledningsvis med forsamlingen med på en tur innom de fire store rovdyrene i Norge med spesiell vakt på bjørn og ulv. Han har unike opptak som han tatt sjøl, for det meste fra sine hemtrakter rundt Sjølisand og Slemdalen. Og Hallvor har gjennom alle disse møte opparbeidet seg stor kunnskap om bl.a. dette rovdyret. – Jeg har faktisk sett «bjønn» 62 ganger, sier Hallvor.  Han kom med maleriske beskrivelser av sine møter med bjørnen, slik som bare Hallvor kan beskrive det.

– Jeg har faktisk fått bjønnmøkk i lua, forteller Hallvor etter å ha filmet to bjørnunger oppe i et tre.

Men engasjert blir Hallvor først når han kommer til ulven.

For «gæli»

-         - Men nå går det for vidt, sier Hallvor. Blir ikke Stortingets vedtak om felling av bjørn iverksatt vil ulven bre seg vestover mot Gudbrandsdalen og de store beiteområdene der og da har vi det gående for alvor. Det er «gæli» nok slik som det er innafor ulvesona og i nabokommunene. Og det ville være for «j… » at vi ikke skal få produsere noe av den reneste maten vi kan ha her i vårt distrikt, nærmest kjemisk fritt for bruk av antibiotika og fra et utmarksbeite med enorme ressurser som ligger der og roper etter å bli brukt. Vi har så til de grader ressursene, men da kan vi ikke la rovdyra råde grunnen. En bør ikke regnes som rovdyrmotstander for å hevde det, sier Hallvor.

Hybrider

-          Mitt håp er at vi kan tolke Bernkonvensjonen slik som den egentlig er utformet, nemlig at vi ved å underskrive den har påtatt oss en forpliktelse til å ta vare på noe som er genetisk unikt. Det vi nå tar vare på er jo ikke mer genetisk unikt enn at flere av ulvene jeg har bilde av kanskje bare hadde fått en tredjepremie på en hundeutstilling. Da er på mange måter faunakriminalitet det vi driver på med ved å la ulven drive innavl som gir nærmest hybrider som avkom. Dette ser en i tillegg på adferden til for eksempel Slettåsflokken som har blitt huslige av seg noe som ikke akkurat harmonerer med et genuint vilt rovdyr.

Infiltrering

-          Det virker som ulven har blitt vår tids gullkalv og rundt den danser både den ene og de andre.  Men vi kommer heller ingen veg før vi får satt en stopper for den infiltreringa av systemet rundt rovdyrforvaltningen vi ser i dag. Det er her jeg egentlig synes synd på Vidar Helgesen som fikk den utakknemlige oppgav å sette en stopper for gjennomføringa av Stortingets vedtak. Her er det mange som vet å trekke i de rette trådene og kjenne de rette personene, både i forhold til Stortinget og forvaltningen.

-          Det er på mange måter her makta sitter og det må vi fa slutt på, sier Halvor Sveen som sier at håpet ligger der, men vi står foran en meget heftig og dyr beitesesong.


Engasjement - del 1. Th. Terje Hofstad


Engasjement - del 2

H.S.